Jeg har jo aldri latt meg hisse opp over politikk og spesielt ikke internasjonal sådan.
Sist i rekka er Kina, og dens officials som nylig møtte opp til såkalt nettprat på Aftenposten sine nettsider (all kudos til henne for det i seg selv). Utsagn som «We welcome fair and unbiased press coverage» og «You can be rest assured that China will continue to stick to the road of democracy and rule of law. I am optimistic and confident» gir all grunn til å tro at ting kommer til å bedre seg… ellerno.
Samtidig, i Beijing, sitter OL-arrangørene og hevder at ild-stafetten ikke møter motstand, at folk langs ruten er utelukkende entusiastiske og positive, og at the sucess of the olympic torch is unstoppable.
Når argumenteringa er på samme nivå som Komiske Ali blir det … tja .. flaut? Fortjener de en following de også? Jeg er ikke helt sikker.
Det blir ihvertfall spennende å se hvilken vending dette tar, for jeg er ganske sikker på at det ikke er det siste bråket i forhold til dette før og under OL.