Obamaland

In the making. Her på Berget glær vi oss. Såpass at jeg regner med det blir hovedoppslag på nyhetene på NRK og TV2, slik som det var forsiden av adressa, og sikkert flere andre aviser. De er til dels unnskyldt, synes jeg. Med overhengende fare for å ta for store ord til fingrene, vil jeg påstå at seremonien i dag kommer til å stå med uthevet skrift i den store Historieboka. Forhåpentligvis av de rette(tm) grunnene.

Attentatforsøk er ingen president av USA unntatt, desverre. Det finnes vel veddemål på hvor lenge Obama overlever, men sikkerhetstiltakene har forhåpentligvis blitt såpass gode at det ikke gir penger i krukken å satse på slikt.

Håper han får tid til å gjøre noe for å leve opp til forventningene, heller enn å sitte i republikansk politisk hengemyr, eller bruke tiden på en mer eller mindre fabrikert skandale.

What else

Dagen er her. Vi her i uinnerlinættn kan naturligvis ikke la en slik anledning gå ifra oss.

ENDELIG er dagen her, heter det vel. Og den kan liksågodt markeres med en bushisme som noe annet. Du forsøkte å si noe annerledes, men endte likevel opp med noe annerledes. Sånn kan det gå. (poeng til den som har DTG for den der).

Ellers er en personlig favoritt: «They misunderestimated me» – hvor han helt klart har rett, en god del av det amerikanske folk så virkelig ikke langt nok ned etter ham.

I det tradisjonelle intellektuelle tomrommet her på uneittn, benytter vi oss også av muligheten til å kunngjøre Bush memorial-day, som har fått det offisielle navnet Kla-moo-dia-dagen etter eksemplarisk synergi i kommentarfeltet, for en tid tilbake.

In other news er det observert at jeg rekker å fylle en 0,7L flaske vann, inkludert å vente på vannet skal bli kaldt, samt tur/retur kaffemaskina-kjøkkenbenken, før kaffemaskina klarer å klemme ut en kopp skvip.

Bach in da hood

Back in da Trondheim har jeg utsatt utlegginga av de bildene fra resten av SC-affæren ei ukes tid, besøk og julebord med uninøtt har forlenget fristen. Bildene er underveis, og kommer litt etter litt i galleriet, fra resten av dagene i Austin, og min snarvisitt i Chicago. På sistnevnte shotgun søndagstur besøkte jeg bl.a. verdens tredje høyeste bygg, Sears Tower, og tok dertil antall bilder. Mindre bilder ble det av overgangsregjeringsbygget(puh!) til Mr President-Elect Barack Obama, som jeg slumpa over i Chicago. Artig å prate med Chicago-politi for å finne ut hva detta var for noe, hyggelige folk med kul aksent og mye elementer fra stereotypen. Klarte tilogmed å få et par av dem til å anbefale et sted å ete once and for all i Chicago (som ble en liten lokal pizza-resturant, var kjempegodt).

Fra konferansen var slutt på fredag til hjemreisen startet fra Austin søndag morgen hadde jeg tenkt å shoppe litt elektronikk og oppdatere klesansamlingen litt, sistnevnte består jo som kjent av meget t-skjorter fra Thinkgeek. Til min fortvilelse var dollaren nok en gang på ugunstig nivå, og elektronikken varierte virkelig i pris, men bare oppover ): Billigsalgsseksjonen på Abercrombie & Fitch fikk dog føle det, og det gjorde ikkeno (:

Resten av konferansen kan det sies mangt om, var veldig interessant med framtidsvisjoner av både den ville og mer rasjonelle sorten(hhv exa, yotta & zetta-scale computing og cloud computing), men forholdsvis utflytende (: AMD-fest ble det au på meg, disse NTNU-studentene er ikke så tafatte likevel (:

PS. dere får unnskylde den cheesye tittelen, jeg kom ikke på noe bedre.

SC08 take III

Og da var det hele åpnet, med brask, bram og bittelitt Dell. Bilder er lagt ut i galleriet, både av det ene og det andre.

I håop ju laiik it, som de sier.

Fra dag 1 kan det refereres at Dell-keynoten ble en hovedsakelig reklamekampanje fra Mr. Dell, av den blatante sorten, med tilhørende helt tydelig bestilte spørsmål fra uvitende videregående-elever og whatnot. Plikt-jobben på standen til NOTUR & friends ble gjort unna alene med ikke så alt for mange feilskjær, pratet med flere fra NASA, Sun, og ikke minst noen studenter fra Costa Rica. Artikkelsesjonen jeg hørte på(nettverk) etter lunsj bydde på ting langt over mitt hode, og paneldebatten deretter, med blant annet RISC guru David Patterson, som tok opp framtidens utviklingsmetoder for heterogene miljøer viste et imponerende nivå på konferansen(shocker). Ellers litt skuffa over mangelen på invitt til disse eksklusive festene som det avholdes en skokk av hver kveld…

Lange poster falt tydeligvis ikke i like god jord, så da stopper vi her.

Og dette ble en liten stil… (SC08 II)

Som et lite pust av ironi endte jeg naturligvis opp på bygda i går, med den tidligere nokså lyserosarosede kollektivtransporten her til lands. Til pass for meg vil noen kanskje si, men det gikk så greit så. Bussen som kjørte dithen skulle seff ha lang pause da den kom til endeholdeplassen, som evidently ikke inneholdt de elementene jeg håpte på, og stedet var noe ikke helt ulikt trøndelags Østre Rosten, bare en del større, mer biler, mindre taxi og én buss. I tillegg var det vel mer i nabolaget av Melhus hvis en regner i Trondhjemske relativismer.

Stedet het forøvrig noe så dekkende som «Slaughter», og en kan vel bare prise seg lykkelig for at det ikke var mer dekkende enn de dollarene det ble på den litt forfjamsede taxisjåføren som brukte en halvtime på å komme seg ut til stedet for å plukke meg opp(ved en bensinstasjon, hvis ansatte kvinnemenneske utstyrte meg med telefonen sin i et kvarters tid(den tiden det tok før fjolsene hos taxiselskapet klarte å svare)) og nå er det vel snart på tide å avslutte denne alt for lange setningen som slettes ikke burde bli særlig lengre.

Mer interessant riktignok, var åpninga av SC08, eller åpningsgallaen for utstilligene om du vil. Jeg stilte naturligvis i sliten hullete bukse, og t-skjorte, så veldig galla ble det vel aldri for min del. Mye tøft og mange som ville overbevise om bådet det ene og det andre, samt litt sliten masseprodusert mat. Traff forresten professoren min fra UCSB, which was fun, siden han også var professoren til Elster, min veileder på NTNU, en gang i fordums tid(den gang på Cornell riktignok).  

Petascale Data Storage Workshop som jeg var på i dag ble sånn medium over hodet på meg, og medium på siden, ettersom jeg ikke er noen administrator/støttepersonell av slike systemer, men framtidsvisjonene og ideer for framtiden innen lagring av GI-Nårmous mengde data er ganske fascinerende greier. Et slags system av makronivå cachehierarki for større datamengder som skal mates inn i en superdatamaskin med flytting av data nærmere og nærmere superdatamaskin-senteret virker interessant(på en litt større skala enn lille norge), om enn presentert i en litt klønete innpakning, slik det opplevdes i dag(veilederen til presentereren satt sidenav meg, og ikke at jeg fulgte med på hva han gjorde, men da jeg snudde meg ene gangen eller to, så dreiv han faktisk med googling og noe heftig innsprøyting av produktnavn og i det hele tatt fra (de kritiske) spørsmålene som fulgte presentasjonen).

Også over hodet mitt, Power Efficiency and the Path to Exascale Computing som jeg var på i går. Søndagens sesjon hadde forøvrig talerlista fra helvete, med den ene stjernegrisen etter den andre. Først tok jeg ikke blabberet helt seriøst, men straks jeg innså hvem de var fikk det de sa en god del mer tyngde. Ille on my part, egentlig. Kan hende det tok seg opp utover dagen også da, skal sies. Villt å tenke på, man har kommet seg fra teraflop/s til petaflop/s på ti-femten år, neste steg til exaflop/s går kanskje like raskt, eller raskere, det kommer til å skje, det må en bare regne med. Og det er utrolig mange aspekter som må «på plass» før den tid, og utfordringene er enorme, hver for seg. Bare tenk på strømmen når alt skal bli tusen ganger kraftigere, eller varmen utviklet for den saks skyld.

Nå får en vel bare hoppe til sengs og glede seg til morgendagen, da det virkelig skal ta av når resten av storkara kommer og presenterer sjitten sin (:

Jeg veit jeg har lovt bilder, men jeg orker ikke ordne i dag heller d:

This country wasn’t made for walking

Etter en 24 timer lang tur, alt iberegnet, ankom man Austin, Texas, og sovnet som en stein. Lite bemerkelsesverdig med turen, bare det ordinære innen frykt-stasjoner og terroriserings-poster(alt annet enn sikkerhet og kontroll).

I mangel av program for lørdagen ble det en tur rundt i Austin på utkikk etter noe å rive med seg hjem ble det litt av en rundtur. Det eneste jeg virkelig måtte ha var konverter til laptopen. Det fant jeg virkelig ikke, til tross for timesvis med labbing.

Skulle hatt bil.

Edit: Bussen her koster forresten $0.50, som med dagens kurs er bittelitt over en tiendel av en enkelt-tur med bussen i Trondheim. Dagsbillett er fantastiske $1.50. Og det er vi som er gammelkommunister. (Sidenote: observert 10/90 med gærninger og innvandrere på bussen)

PS. Bilder kommer.