Snikende mistanke

Det følgende er en samling snikende mistanker, ting jeg fått forsterket tro på eller, fått bekreftet en oppfatning av, i det siste:

  • at linerler kan luftakrobatikk
  • at jeg er en værsjuk sosekopp
  • at Cake har tøffe sangtekster
  • at tragedien rammer helst fyrtårnene i sin generasjon, så det er ingen grunn til å prøve hardere
  • at arbeidsmarkedet er helt brukbart for tiden (:
  • at å sitte inne i hele sommer kommer til å gjøre vondt
  • at rot sækk, drible vækk, fotball’n deinn e roind (RBK rykker ned i år)
  • at siste melding kan skaffe meg trøbbel
  • at nå ble dette litt vel registrerer-spalte
  • at who cares

Mr. Nice Guy

Våknet i morrest til nyheter(ze tekst-tv, så reportasjegreie på nrk2) om at

FN’s SIKKERHETSRÅD FORDØMMER IKKE PALESTINSK ANGREP

og måtte lese et par ganger før jeg så «ikke»‘n inni der, og måtte gjespe tre ganger og ta to baklengs salto før omløpet i hodet var såpass at jeg kobla hvorfor dette ikke var non-news. 6 israelske elever/studenter på religiøs skole døde i et angrep fra en utkledd palestiner, som en helt ny palestinsk gruppe har tatt ansvaret for. Libya sitter for tiden i sikkerhetsrådet i FN og blokket det hele, med henvisninger til at ingen har fordømt de israelske angrepene som har kostet 120 palestinere livet den siste uka.

Fair enough, tenker jeg – får litt liv i den gården også, sikkerhetsrådet altså.

Så kommer den israelske ambassadøren til mikrofonen, og sier at jaja, sånn går det når man har terrorister i sikkerhetsrådet.

Og alt jeg klarer å tenke på er denne stripa som dukket opp for noen uker siden:
No more Mr. Nice Guy

Siste olje

I et desperat forsøk på å redde sitt rykte fra frynsedøden var Bush i forrige uke på Afrika-turné. I Tanzania skal de ha laget en George W. Bush-dag, en «malaria awareness» dag for sikkerhets skyld. Noe som har to sider, i følge Jon Stewart, siden dagen med samme navn er en dysenteri-dag i Ghana, lett å mikse. Jeg støtter idéen om å koble Mr. Dubya til ting man helst ikke vil ha med den mest katastrofale og minst populære lederen i amerikansk historie(muligens all historie for den saks skyld, det første altså) .

John Oliver, en av satire-kommentatorene til Stewart hadde en enda bedre linje om Afrika-besøket: «I løpet av de sju siste uutholdelige årene har jeg vent meg til at presidenten er inkompetent! Det at vi nå finner ut han har vært kapabel til å gjøre bra ting hele tiden, men simpelthen valgt å la være, _det_ svir!»

/me er en evig fan av det programmet.

In other news:
Amerikanske soldater viser seg fra et nytt lavnivå(tmbo). Imponerende.

Update: Glemte seff å skrive inn mitt forslag til norsk Bush-dag, heite tips?

Tidens ånd

I lett plagierende stil, og tyngre selvsentrert vane, har man kakket sammen en klassisk «in»-liste. Rangert fordi man må, men egentlig ikke vil.

1. Børs-lingo
Må vel snart være oppbrukt, på både den ene og andre måten. Historien vil naturligvis felle dommen over hvor passende den var denne gangen. Det interessante er at Mr. bin Laden i 2004 sa noe slikt som at målet hans var å trekke ut mest mulig kraft i form av menneskeliv og økonomi av USA. Sju år med Bush har nesten klart det. Økonomer har allerede vært inne på hvor grensa går for dollaren – for tiden er de mest tause – en kan bare gjette på hvorfor.

2. Flyplasskontroll
Først gikk retten til å ha med gønnere og annet håndholdt drepetøy, så gikk all metallansamling, og i visse tilfeller også plastikk, over et visst nivå. Seinere gikk muligheten til å ha med seg flytende saker ombord. Det er ikke måte på hvor trygge man skulle bli. Nylig observert: to securitasvakter som formerlig står og peker og _flirer_ av fotoutstyr i en bag som passerer under scannemaskinen, for deretter å spørre om å få se nedi. Hva forventet de egentlig å finne?

3. Nominasjonsvalget i USA
Har tatt helt av i norsk media. Hele nyhetssendinger her til lands nesten dedikert til den saken er vel mildt sagt unødvendig. Ikke for det, undertegnede er en aning interessert i saken, og blir aldri lei igrunn, men det er vel noe begrenset hva verdien egentlig er for norske seere, iallefall så tidlig som nominasjonsvalget det egentlig har vært.

4. Manuela
Tre gram smålig å starte å næpe seg over en middagsavtale fra 90-tallet, som etter sigende da skulle ført til en favorabel posisjon i en ansettelse sikkert 10 år etter. Hørte ikke? I lett Carlin-stil «I can spot guilty people like THAT *snap*»… Greit å redda av at det var mer fjas på vei ned røret allerede, da. Så mye ståhei for et barneombud…

5. Datalagringsdirektivet
«Internett er veldig fritt. La oss kontrollere hva som foregår der. Kan’ke ha noe av at kriminalitet blir planlagt ved hjelp av det.» Tankerekka er på en måte naturlig og kan på unyansert vis forsvares. Hadde det bare ikke ført med seg selvsensur, lukkethet, økte utgifter for brukere og økt kikkeranledning. Første premiss for at det skal funke er at man må stole på at myndighetene er hederlige. Med myndighetene menes menneskene som jobber for dem. Med menneskene som jobber for dem menes normale arbeidstagere. Med normale arbeidstagere menes et slags snitt av befolkningen. Med et snitt av befolkningen finner man blant annet uærlige mennesker. På topp og bunn i hierarkiet, like så. Siden informasjonen de får inn ved å innføre et slikt direktiv i praksis er umulig å håndtere, og naturligvis ikke inneholder en eneste byte med lesbar data fra noen kriminell, vil jo nytteverdien sentrere seg rundt kikking og snoking. Hurra. Akkurat slik vi liker det. Om så AP kommer til å dra det så langt som å riske EØS-avtalen for å slippe, så rakner det vel i døra likevel. Norge blir i så fall garantert blir et såkalt «fristed for terrorister»(krigstyper, stor og svart, samtlige dagsaviser). Jeg lover.

6. Profet-tegninger
Det er hva da, snart to og et halvt år siden de ble trøkka forste gangen, og nå skal de jaggu rive opp i feiden igjen. Halvslappe spøker og råtten mat er slik man bare lar ligge i søpla hvis det først har havna der. Med det sagt, det _er_ bare én ting som fornærmer den vestlige verden like mye som tegningene fornærmer muslimer, nemlig å ikke få trykke dem. Problemet er bare at mange muslimer tolker aviser som myndighetene i det gitte lands propaganda-blekke eller enda verre, den generelle oppfatningen i samme land. Glitrende.

7. Lånekassekontroll
Så, for første gang på gud-veit-hvor-lenge, kjører lanekassa kontroll på hvem som bor hjemme hos foreldre og ei. Det er seks år siden jeg startet å studere, og stikkprøvene skulle seff komme nå. Koster tid og penger gjør det. Uflaks der, bortkasta brev, både for dem og meg. Synd de ikke tok noen i stedet.

8. Bedriftsdager
I disse dager er det et ørlite trøkk rundt nyutdannede, spesielt ingeniører kanskje, så presentasjoner og bedriftsstander er ikke noe ukjent syn. Men, mye poeng å komme på stand for å presentere bedriften sin, når alt de kan si er «uhm… hvis jeg fortalte deg måtte jeg ha drept deg etterpå». Go NSM.

9. Bergen
En skulle trodd at det var skitvær i barteheimen, men det er altså feil. F e i l. Skitværet er i Bergen. Bortsett fra når man har skikkelig bakrus og vonde tær, da er det så glitrende vær at netthinnene gjør vondt. En stund.

10. Øvingsretting
Plusspoeng for å kommentere at avvikene i noens kjøre-resultater er på grunn av andre brukeres aktiviteter, og månens tilstand naturligvis.

Boblere: Høstprosjekt, Tour de France-doping, Under Dusken, ski-doping, diplomskriving, linkedin, jobbsøking, msn, økonomisk erstatning, Natt & Dag, snøvær, alpinskader.

Firmafest

Bach Utvikling og Programmering(BachUP) hadde firmafest i går. Alle ansatte var invitert, og neimen dukket de ikke opp også. Etter en utsøkt middag med taler og lykkønskninger for det nye året, bar det til fest, outsourcet til Tempe Towers Events. De hyggelige herrene der hadde tilfeldigvis allerede en fest i anledning en ny stor kunde, og kunne med letthet romme nyttårsfesten til Bach Utvikling og Programmering.

Det så ut til å bli en god firmafest, hvor sekretæren sjenket adm dir, og regnskap og innkjøp-avdelingen etter hvert fant tonen. Sistnevnte nyvinning førte utilbørlig til uanstendig bruk av firmaets midler lengre ut på kvelden. Personalsjefen har etter sigende vært nødt til å ta tak i begge i etterkant. Sekretæren og adm dir dro hvert til sitt, takk og pris.

En stor takk rettes til Tellefsen Persontransport som på mistenkelig vis klarte å forflytte hele firmaet med en eneste femseters bil. Attpåtil ble det underveis servert nattmat, uten uhell denne gang. BachUP er kollektivt overrasket.

(U.net kommer neppe tilbake med mer.)

Mr. President

Med sin andre presidentperiode på vei mot slutten har man to valg (i mange land som driver med slikt president-tull): 1) gå av og sole seg i glansen av sine dager i Toppen eller 2) prøve å finne smutthull for å feste seg til makta permanent. I de fleste(tm) demokrati ville sistnevnte aktivitet ført til rabalder og ramaskrik uten sidestykke. Gjerne fra media.

Men å være kritisk til Administrasjonen(tm) blir man drept for.

Men en kan vel ikke ha på silkehanskene når man skal bli President Emeritus.