Forfatter: Andreas

Årsbeste i feilvurdering av undertegnede:

Middag på Sesam, på kvelden etter at oktoberfesten er over, for mer enn én person er bra greier.

Snakk om lang, og ikke minst full, kø. Etter å ha stille irritert meg over hvor lite fornuft som henger igjen i fulle folk, og forsåvidt med forståelse for hvilken situasjon jeg har stilt meg selv i, holder det nesten på å rakne for meg etter at jeg har fått stablet meg ut av kebab-Sesam, for å komme meg til stedet de serverer pølser, som også stod på menyen.

Jeg kan forstå at pizza og kebab er noe man bare har på ett sted om gangen.. men PØLSE?! *crap*

Med kø(tm) på begge filialer av Sesam, og en bitteliten kø på Asiasenteret ble valget av sjappe for pølserekvisisjon enkelt.

Akk. Kommunikasjonsproblemer all mass, med fulle studenter fra landet rundt, og hu der bærteskrammelet bak disken som ikke akkurat kan norsk, men har noen hyl og virr som kan minne om noen norske ord. Ting Tar Tid.

Glad jeg rømmer landet for omtrent resten av Uka jeg. Enten det, eller så måtte jeg stilt meg likt med de andre, og vært full resten av Uka.

Jau, BSU er greiene! Sett inn NOK15.000 og få 3.000 tilbake på skatten, selv om du er nullskatteyter, dette kan jeg like (: Summen passet fint med studielånet jeg fikk i høst også.. Juhu!

In other news er det nå bare ei uke til jeg ræser til Paris og deretter Roma med Magnus og Asbjørn. *Telle ned*

Så da er mitt første parlamentsmøte som leder avholdt. Ikke de helt kontroversielle sakene, men de kommer.

*sliten*

Gamle grinebitere med dårlig ånde skulle vært forbudt. At fyren var en gammel grinebiter er egentlig ikke så nøye, slike kan ignoreres. Men den dårlige ånden hans kunne ikke, og da jeg var sistemann ombord på det forbanna flyet, var det den eneste plassen som var ledig (med unntak av plassen mellom to stk digre kvinnfolk som tok opp 1,25 sete hver, litt lenger framme i flyet). Kort beskrevet var mannen en eller annen akademiker, som etter alt å dømme rettet en publikasjon av noe slag, skrevet på engelsk. Han snøftet lett da jeg prøvde å gi tegn til at jeg skulle sitte innenfor ham, og gryntet noe om kofferten som han egentlig hadde reservert plassen til.

Etter kort tid kjente jeg gjentatte blaff av noe som kan beskrives med ett ord: dritt.

Det går ganske raskt opp for meg at det er ånden til vår høyt utdannede, og mindre hygeniske venn på venstre hånd, mot midtgangen. Jeg strekker ei hand etter den her turbo-lufta man har over seg, skrur den opp, og luftstrømmen blir bare brutt av stunda det tar for flyet å sette i gang motorene.

Det ble altså omtrent tre kvarter i sterk (kald) storm. Og forkjølelse.

Faen.

Regner med jeg får et par sarte sjeler ut av sitt gode skinn over bekken etter lykkekvister og det som er når jeg sier:

Omvisninga på Samfundet er praktisk talt bortkastet tid med mindre du er ny student i Trondheim. Makan til reklamefinansiert runde finner man paralleller til kun i det mest kommerse av det private. I mitt stille sinn hadde jeg håpet på en rundtur med litt mer historisk perspektiv, men ble forsøkt rekruttert i hvert et rom jeg besøkte (med unntak av toalettet(og takk for dét)).

Tre timer senere var jeg ikke stort klokere enn da jeg startet, med unntak av et godt åpningsshow, med byggevideoen, som satt stemninga akkurat slik jeg hadde håpet…

Double d’oh!

I et desperat øyeblikk tyr jeg til weblogen for å få ut litt frustrasjon i forkant av immatrikulering i morgen. Som kan leses eier jeg bare ikke snert i pennen i dag, noe som kanskje henger sammen med en relativt søkk gjennomtrekt fyll i natt. Jeg sitter nemlig og skriver tale til de tusenvis av nye som dukker opp på Lerkendal i morgen. Holder på med siste flikk på verket omtrent nå, men jeg er ikke helt sikker på hvor fornøyd jeg er.

Noen artige finter og vendinger har det jo blitt, men det bærer preg av at jeg har tidenes ekleste bakfyll, uten å gått til det steg å prate i porselenstelefonen.

Tenk på meg i morgen…

Da var jeg plutselig den stolte eier av én studieplass i 1. klasse sivilingeniør datateknikk, og én studieplass 4. klasse sivilingeniør datateknikk. Det eneste som ikke passer så bra nå, er at jeg har et verv å fylle det neste året, så jeg starter ikke før neste år.

Tøft læll!

(Som sett på slæssjdått) I en verden der selskaps-aristokratiet får slå rot som de vil måtte det jo bare komme:DRM på skjermer. Kort fortalt må skjermen din, i følge denne artikkelen, være godkjent av Microsoft i neste generasjon av deres inntil videre populære operativsystem. Hvis den ikke er det, kan du ende opp med ytterst dårlig oppløsning på skjermen din, og alt dette styrt fra operativsystemet. Naturligvis henger det sammen med at de _ALT_ for store konsernene der borte som kjøper seg til rettigheter litt vel utover det vi har vært vant med.

Personlig syns jeg at det mest triste med dette, er at Joe Schmuck ikke kommer til å merke det, enda mindre bry seg, og i siste omgang ikke gidde å gjøre noe med saken. Det er akkurat dette disse småkorrupte ekspertene borti der spekulerer i.

Og til min irritasjon: de lykkes med sin strategi. ):

I mangel av bedre sted å annonsere det:

noXtension.com er inntil videre nede på grunn av registrar-skifte (og at domenet nett har gått ut på dato).

For den som måtte bry seg.

Første uke på kontoret er snart ferdig, og i dag, som noen av dere allerede har kommentert, knekte jeg første-gang-i-media-fra-studentparlamentet-barriæren (som Andreas Bakk), sammen med leder for StudentTinget(Ronny) på NTNU og Velferdstinget(Edina) på baksiden av førstedelen i Adressa. Dagen i går gikk forøvrig med til akkurat dét, padling. I denne kanoen endte vi faktisk opp, etter hvert, på Munkholmen (: Men uten penger og slikt ble det en kort historie, og vi vendte om litt snuten tilbake mot byen. Etter en hektisk sikk-sakk-tur motstøms fra ~Ila til ~Solsiden, ble det enda mer hektisk opp Nidelva.

Jeg har grunn til å tro at vi var et virkelig syn. (Og vi hadde da altså på oss redningsvester på turen på fjorden, ulikt på promo-bildene i adressa(papir-utgaven forøvrig))