Bicycle-friendly

Tok meg årets siste sykkeltur av typen trening, definitivt, i dag. For å være sikker på at det ikke var veldig glatt tok jeg det naturligvis på en dag det regnet katter og hunder.

Dét ble en ny type opplevelse. Fire grader, klissbløtt og mørkt. Tre forutsetninger for en god tur. En anelse dårlig vurderingsevne idét jeg la ut på turen, uten å ha funnet lykta jeg hadde tenkt å ha på ryggen. Den fant jeg naturligvis ikke før jeg kom hjem og leita etter verktøy for å demontere sykkelen, som nå skal settes i skapet for vinteren.

Ja, skapet.

Så, hvorfor er jeg så bedritent gæren at jeg sykler med inngangsvariablene

  1. To dager til en større reise
  2. Rushtid
  3. Niks refleks/lys
  4. Møkkavær (selv i trøndersk sammenheng)

Nei deeet…

Er selvfølgelig en følge av at jeg prøver å forsvare et eventuelt enda teitere innkjøp av mer utstyr til sykling.

Som om jeg ikke har nok fra før.

(Kun to folk som tuta i dag, det er bare bittelitt over snittet)