- Årets overraskelse: Helene
- Årets halen-mellom-beina: Pave Benedikt
- Årets drøyeste sykkeltur: Tønsberg – Imingfjell, 20 mil, 1900 høydemeter, samt 7,5 time pluss pauser
- Årets begivenhet: fødsel
- Årets gløggeste: Magnus Carlsen
- Årets kommentar: «Æ trur nok æ lå litt anspent i natt» – Trine om natt til 18. juli
- Årets stora paketet: To uker på GC i lånt timeshare-leilighet (takk hr&fru Andreassen)
- Årets lengste: biltur på vestlandet (omlag 2500 km alt i alt)
- Årets yngste til Prekestolen: Helene (10 uker)
- Årets forstoppede: et døgn uten dass under flislegging av B24’s eneste toalett
- Årets avslører: Edward Snowden
- Årets lureste: Trine fullfører master mens Andreas passer barn
- Årets mest fotograferte: Helene
- Årets prosjekt: to stk byttede tak (tak(k) for hjelpa \o/)
- Årets vindkast: Ivar (rev med seg et titalls stein fra sistnevnte tak)
- Årets sjakkparti: Kristin vs Andreas, avsluttet 06:03
- Årets tv-serie: Game of Thrones
Kategori: Rant
Åretslista 2012
- Årets sports-begivenhet: Bartosz Piasecki
- Årets overraskelse: Invitasjon til 50årsjubileum for Grenaderkorpset, inkludert veterankorps
- Årets optimister: Christian og Andreas, som skulle bygge pepperkakehus i 30 deler på et par timer rett før jula satt inn
- Årets gjeldsslaver: Vi
- Årets høyeste: Flaggstang (:
- Årets lengste: LEGO 10221 – Super Star Destroyer \o/
- Årets blauteste: New Jersey
- Årets snøeste: Jæren (1 meter på et døgn på flatmark, we like)
- Årets endelig: Lance Armstrong fratatt seire, etter at USADA delte det såkalte «Damning Evidence»
- Årets stora paketet: 10 stykk til bords i nytt og eget hus på julaften
- Årets kupp: Hus (;
- Årets raskeste: Felix Baumgartner, Mach 1 med kun hjelp av tyngdekraften
- Årets blogg: captntbag – diverre slettet i midten av desember, utmerket dissekering av sykkelsporten, med en smule dårlig grammatikk
- Årets drøyeste sykkeltur: Sekstimers gjennom berg og daler, regn og sol i Spania med to alt for godt trente herrer ved navn Geir
- Årets begivenhet: Innflytingsfest
- Årets impulskjøp: Trompet
- Årets uteværende: Kjersti, åpenbart småbarnsmor på bygda (igjen)
- Årets løgn, bedrag og opportunisme: Politikere over hele linja… (hvordan går det med den her politikerforakten, igjen?)
- Årets litt-bedre-planlagte: Korsikatur
- Årets urut: Hogge ved, med feil teknikk, resulterende i ødelagt skulder, om enn ikke den samme som jeg har herpderpa to år på rad tidligere, men iallefall permanent denne gangen
- Årets beklagelige: Folk har glemt at Jern-Erna sviktet personvernet
- Årets mer beklagelige: Rosenborg sin fremdeles varierende form
- Årets mest beklagelige: Molde med to seriegull på rad, første gang noen andre enn Rosenborg har klart siden jeg var spedbarn
- Årets film: Hobbiten?
- Årets tv-serie: Game of Thrones (tett fulgt av Boardwalk Empire), i fravær av Mad Men som har pause (igjen)
- Årets nedtur: Golf i Grøfta ):
- Årets opptur: Obama gjenvalgt
- Årets hva-i-alle-dager-er-dette-godt-for-anyways: Facebook
Ville idéer
Det er akkurat i dag 8 år siden jeg heiv meg på et fly til Amsterdam, på en reise mot Kiev, Ukraina. Et land på vei til å tine, og med en slight vestavind, skulle en tro meningsmålingene. Anledningen var presidentvalg, det siste og heiteste var «oransjerevolusjonen«.
I løpet av noen få dager i begynnelsen av desember hadde jeg blitt overengasjert av en epost fra noen sentralt i Studentenes Landsforbund om det var noen som kunne tenke seg å stille som valgobservatører i Ukraina, skuffa så det holdt over å ikke være en av de som ble plukka ut til å reise, skaffet økonomisk støtte fra ledelsen på HiST til å sende to personer, og attpåtil fått spredt ordet nok til at også en delegasjon på ni fra BI Oslo ble med (kudos til Svein-Egil).
Andre valgomgang av presidentvalget i Ukraina hadde allerede vært gjennomført, i slutten av november samme høst, men resultatet ble underkjent på grunn av valgjuks. Den neste gjennomføringen skulle foregå 26. desember 2004, og for å være med på slaget måtte vi reise ned lille julaften, norsk tid. Der borte var det imidlertid ikke andre juledag, men en helt vanlig søndag, i følge deres kalender starter ikke jula før 6. januar.
Invitasjonen hadde kommet fra den ukrainske studentorganisasjonen, via den europeiske, som igjen sendte ut til sine medlemsorganisasjoner. Den ukrainske organisasjonen hadde søkt om å få være valgobservatører i eget land, men fikk avslag. De fikk imidlertid vite at studenter fra andre land kunne få innvilget valgobservatørstatus, ved søknad til Ukrainsk ambassade i hver sine hjemland. At vi ikke hadde «de’ spøtt» grunnlag for å være akkurat det fikk bare stå sin prøve. Fikk noen papirer å lese gjennom fra OSSE, organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, men klar beskjed om å klare oss selv. Vi var fullstendig uinteressante for dem.
Som en kan se av den utstedte tillatelsen kom den i aller aller siste liten. Kyrillisk er fint.
Beskyttet Byåsing som jeg er ble det første møtet med Ukraina temmelig røft. Ikke for dét, Kiev International Airport så bare ut som en litt nedslitt versjon av Flesland i ankomsten. Helt til vi møtte et kobbel av grønnkledde karer med automatvåpen hengende godt synlig. Etter litt om og men slapp de oss forbi, til tross for førsteinntrykket, men ikke før de pelskledde kvinnene i høyhæla var gjennom.
Da vi først var på innsiden av passkontrollen viste det seg at ikke alt var helt spikret hva videre program angikk. Vi tok noen ventepils i flyplassbaren, som egentlig bare var noe plastforheng og et par stoler, før det bar ut i den Ukrainske kulda. Det som føltes ut som noen timer i minibuss senere kom vi fram til en studentby i Kiev, som i følge de lokale var det fineste og flotteste byen hadde å by på i studentboliger. Her bodde legestudentene, og de kunne bare ha det beste, sa de. Tre-mannsrom på kanskje 10 kvadrat, med to rom til hvert bad. Jeg tør ikke tenke på hvor vi hadde bodd den jula om de ikke var så innmari gjestmilde. Gigantiske kjøkken med lag på lag av komfyrer, ett på hver etasje eller hva det var. Og så Olga da, hun som passet på nøklene til hvert rom. Satt ved trappeoppgangen, hun óg i hver etasje, kunne det virke som. Ønsket oss velkommen både dag og natt, på Ukrainsk så det kan vel være mye rart hun sa. Scary stuff.
Det hele ble litt for mye for et par av gutta fra BI, som etter en natt eller to sjekka inn på et hotell ved Uavhengighetsplassen.
En av dagene ble vi tatt med på en typisk ukrainsk spisested av de lokale. Det hadde opplegg som en slags «food court», hvor en gikk og plukket sammen ferdige retter fra forskjellige disker og betalte i en samlet kasse. Riktignok uten et eneste merke eller navn på verken matvarer eller produsent. Her fikk vi prøve både det ene og andre lokale varer, uten at jeg lenger husker noe navn eller ingredienser jeg hang meg spesielt opp i. Utenom det som så ut som et glass med eplejuice. Skulle vel ha lukta lunta ettersom de var ferdig fylt, stående enkeltvis på tallerkener. Det var ikke juice gitt. Kom ikke langt nedi glasset før det ble satt til side. Men god øl, det hadde de.
På selveste julaften havnet vi på en brukbar restaurant ikke langt fra hovedgata i Kiev. De serverte oss stort sett helt til de stengte, uten at noen av oss ble blakk av den grunn, til tross for at vi kun var studenter / på studenttillitsvalgtslønn. Deretter ble det et par kjølige på en pub, ved T-banestasjonen, shady nok. Lengste festen inn til første juledag jeg noen gang har vært med på.
Valgdagen
Selve valgdagen 26. desember 2004 startet med busstur som skulle gå godt ut på den Ukrainske bygd. Hver enkelt av oss visste ikke helt hvor vi skulle, men Noen(tm) hadde en plan. Or so it seemed. Lasta opp bussen til randa, og satte igang. Motortrøbbel. Svein-Egil fikk sving på nynorsken sin og etter hvert skapt en bro mellom norsk og ukrainsk språkstamme da bussjåføren entusiastisk kunne bekrefte «da, da! problema, problema!» på Svein-Egils kommentar «eg vonar problemar». Det skulle vel være første og siste gang vi forstod hverandre på noe annet enn engelsk.
Bussen ble stilt istand den, og noen timer senere ble det ankomst i Cherkasy, om lag 20 mil sør-øst for Kiev. Vi hadde opprinnelig hørt planer om at ihvertfall én gruppe skulle dra rett østover, ettersom det var der det var høyest sannsynlighet for valgfusk, ihvertfall om en skulle ta forrige forsøk inn i statistikken. Bussjåføren, imidlertid, var ikke veldig innstilt på det. Han var rett og slett redd for å ikke komme seg hjem igjen om han først kjørte dit. En kan bare spekulere i hva han var redd for, men i etterpåklokskapens ånd var kanskje like greit at vi ikke dro østover.
På vei av bussen i Cherkasy hadde noen fått nyheter hjemmefra om tsunamien i Asia. Vi fikk ikke høre mye om omfanget der og da, men det hadde vel blitt fortalt nok til at vi skjønte at vi i stedet for å være med på den største hendelsen denne romjula, var med på noe av det minst viktige. Ettersom omfanget var dårlig kjent, satte vi igang opplegget uten noen videre seremoni, det ble fordelt valglokaler, og med tolk i front og oss i tau ble det tur ut til de forskjellige punktene. Jeg havnet på en treningshall av militært slag, i inngangen av en slik en, anyway. Proppfullt av grønnkledde her også, naturligvis, og selv om de holdt seg stort sett i bakgrunnen var det litt pressende at det stod slike raringer tapetsert opp etter veggen i ene enden av lokalet.
Valgdagen tura avgårde i ro og mak, og vi slapp drama i det store og hele. Besøk av ei britisk dame fra OSSE fikk vi og, hun hadde heller ikke sett noe spesielt den dagen, så det tydet på at mye hadde bedret seg siden forrige forsøk.
Vi kunne kanskje ha registrert at entusiasmen var litt vel høy da resultatet ble et faktum. Hvis jeg ikke husker feil, da, og at det de jublet for var at tallene gikk opp. Who knows.
Alt etterpå ble egentlig bare anti-klimaks, sånn bortsett ifra at noen hadde finni fram en flaske Ballantines på bussen tilbake til Kiev.
Forvirring
Du har kanskje prøvd «mind»-trikset med å stryke med den ene hånda/armen og samtidig tromme lett med den andre, en gang. Om det funka greit har du kanskje tilogmed byttet om oppgave for hendene? Merket forvirringen som oppstår idet oppgaven går i surr i nervesystemet et sted? Frustrasjonen mens alt sammen går i stampe?
Der har du meg, nettopp reist meg for å dra fra jobb, med mobil i den ene hånda og lommebok i den andre.
Overtru
En ting er at det går sjarlatan-programmer som «Klarsynt» og «Åndenes makt» på mindre favorable tv-kanaler på mer eller mindre kristelige tider på døgnet. En helt annen er det at dette med overtru nå er så etablert som «akseptabelt» at selv ledende figurer i politiet kan gå ut med sitt selvbedrageri uten å miste all troverdighet! Det som virkelig får det til å renne over er at politiet attpåtil aksepterer viss-vasset som tips. Hva er det neste?
In other news skjønner jeg at det bare er å slutte med å bruke hushmail til snuskesakene, de klarer åpenbart ikke å holde på «juicen» (:
Åretslista 2011
- Årets sports-begivenhet: Thor og Edvald i Tour de France
- Årets plate: Adele – 21
- Årets stora paketet: Nàxos-tur med 80 % av slektsbusken
- Årets nick: immi lulu
- Årets overraskelse: Asbjørn L. Johansen, posterboy for Giro d’Italia 2012
- Årets optimister: «Den arabiske våren»
- Årets gjeldsslaver: Hellas
- Årets blauteste: Atomkraftverket i Fukushima
- Årets endelig: USA trekte seg ut av Irak
- Årets førerkort: Anders \o/ (før fylte 30?)
- Årets utflagging: Henrik, Tore, Atle og brosjan, hele hurven til Oslo
- Årets slapp-unna-billigst: Osama bin Laden var faktisk i live, kverka på stedet
- Årets lengste: Hurtigruta minutt for minutt
- Årets kupp: Rød Gylf (det heter visst Gylf når det er stasjonsvogn, har jeg hørt), kjøpt usett
- Årets mest uheldige navn: Dagmar Blaasvær
- Årets treigeste: Duke Nukem Forever, endelig sluppet, etter 15 år i smia
- Årets raskeste: NFS: The Run
- Årets power-pendler: Trine, tur/retur Korsveien ca hver dag
- Årets lureste: News of the World, telefonavlytting og det hele, feil etat til å drive med slikt
- Årets insta-tøffel: Matz
- Årets blogg: Uncrunched, Michael Arrington sin nystartede, keeping track on the dramas of Silicon Valley
- Årets drøyeste sykkeltur: Gran Canaria Rundt med Tor og Christian, 8 timer i trillende tilstand
- Årets begivenhet: bryllupet til Halvor og Mari, i Korgen
- Årets investeringsvare: Sykkel, tre stykk i tallet, hadde bare 5 fra før
- Årets uteværende: Kjersti, åpenbart småbarnsmor på bygda
- Årets litt-mindre-enn-rakættfart: sykkelbirken på 3 og en halv
- Årets løgn, bedrag og opportunisme: AP og politiet om datalagringsdirektivet, inkludert reklame for sistnevnte på facebook (andre år), nå med følge av svikerne i Høire
- Årets seineste: Josteins 30-årslag
- Årets litt-bedre-planlagte: Lartout/Turanout på vestlandet (2nd year), kudos til Tor for underholdning
- Årets urut: ganske nøyaktig ett år etter forrige urut-episode ble det på ny kvesting av skulder, denne gangen etter svalestup over styret på sykkelen, hvis framhjul stod nerri langsgående rist. Resultatet, som sist: betennelsesdempende
- Årets beklagelige: Rosenborg sin varierende form, selvfølgelig det året jeg hadde fått sesongkort i julegave
- Årets mer beklagelige: Datalagringsdirektivet vedtatt, selvfølgelig ble det det.
- Årets mest beklagelige: SOPA, som helt sikkert blir vedtatt det også
- Årets film: True Grit (ja, utgitt i 2010, men premierte i 2011 i Norge)
- Årets tv-serie: Game of Thrones (tett fulgt av Boardwalk Empire), i fravær av Mad Men som har pause
- Årets quote: «Jeg skjønner dere er opptatt av de viktige spørsmålene.» – Siv Jensen henviser til oppmøtte journalister rett etter avsløringen om Birkedal og hans filming av mindreårige gutter i dusjen, Jensen refererte til media sin interesse for FrPs synspunkt på utviklingen i Libya
- Årets reparerings-failtrain: Powertap, 5 måneder fra innsending til levert, hvorav fire måneder i Tsjekkisk toll
- Årets opptur: Faststilling \o/
- Årets hva-i-alle-dager-er-dette-godt-for-anyways: Google+
List of common misconceptions
Fritt etter vikipedien prøver jeg meg på nok en kort liste:
- I motsetning til hva FrP-talsmenn vil ha oss til å tro er ikke media så opptatt av å forhåndsdømme akkurat Trond Birkedal (han er overlatt til rettsapparatet), det er partiet FrP som skal rulles i tjære og fjær
- Datalagringsdirektivet vil ikke som et samlet Arbeiderparti og et tvangs-samlet Høyre preker føre til et styrket personvern, faktum er den rake motsetning
En liten avsporing: jeg er ikke helt sikker på om jeg skal være glad eller trist for at jeg ikke stemte på Høyre ved siste valg. På en side kunne jeg ha brukt min velger-makt til å la være å stemme på dem igjen, men på en annen side hadde jeg i dette tenkte tilfellet faktisk gitt min stemme og min demokratiske fullmakt til et parti som i sin villfarelse er så innmari fjernt fra ting jeg tror på (og det de tror på selv, i følge prinsipprogrammet sitt).
Nyttige egenskaper
Nå som det brenner som verst på dass for Japan, stakkars land, og det prates om «de som har bil, og bensin på tanken, kjører herifra nå» innser jeg at denne (ellers) uvettige syklinga til Oslo jeg til stadighet driver med faktisk kan ha en praktisk nytte.
Skal innrømme at det riktignok ikke er særlig sannsynlig at jeg får bruk for den egenskapen til akkurat det formålet.
Derfor har jeg laget denne listen: «Andre ting en kan bruke evnen til å sykle et langt stykke om en vil»:
- Billig langtransport (ikke minst slipper man flyplasskontroller)
- Kan teoretisk sett bli den neste bilen, den dagen olja tar slutt og ingen har forska fram noe fullgodt (strøm-basert) alternativ
- Fremdeles komme meg rundtomkring på egen hånd, selv om jeg mister sertifikatet av en eller annen merkelig grunn
For tenk.
Kainn æ få
sommer & sol? ASAP?!
Sånnher sånn, for eksempel? Se, de fikk det til fin-fint på Gran Canaria:
Åretslista 2010
- Årets overraskelse: Havørn over Gisnadalen
- Årets sports-begivenhet: Thor Hushovd som vant sykkel-VM i Australia
- Årets plate: Contra – Vampire Weekend
- Årets lengst-liggende bok: XKCD-boka til Eleccy (yep, ett år and counting)
- Årets stora paketet: Canon EOS 5D Mark II + 24-205mm f/4.0L IS USM
- Årets luringer: WikiLeaks, med sin sildre/piple-strategi med de amerikanske diplomati-telegrammene
- Årets lurere: Aftenpoften, som fikk WikiLeaks til å lekke
- Årets blauteste: Sommerfestivalen i Selbu
- Årets seineste: Proceedings fra PARA08, faktisk ennå ikke kommet, volum-nummer reservert hos LNCS, riktignok
- Årets fremdeles manglende førerkort: Anders (mange år har det blitt nå, Anders?)
- Årets utflagging: Usain Bolt som vil til fotballen
- Årets slapp-unna-billigst: sykkelturen i Magnus’ utdrikningslag
- Årets treigeste: N S B
- Årets raskeste: CargoNet
- Årets piss-poor-årets-pris: Time Magazine’s årets person-pris til Mark Fucking Zuckerberg, siden de var for feige til å gi den til den som virkelig fortjente det
- Årets spill: Civilization V
- Årets gløggeste: Magnus Carlsen (3rd year)
- Årets tyngste sykkel: Saddlark (including but not limited to barn og vogn)
- Årets graving: reality-dramaet i Chile denne høsten
- Årets blogg: unfiltered perception
- Årets gjennomdopede: 10 av 10 verdenscupseire i sesongstarten nå før nyttår? Permanent formtopp, much?
- Årets dopet-funka-ikke-så-bra høsten 2010: Mr. P Storkjæfta Trønder (funka bra forrige vinter, however)
- Årets dopet-funka-ikke-i-det-hele-tatt: Lance Armstrong
- Årets drøyeste sykkeltur: Forkortet Bynesrunde i bittelitt over frysetemp 12.mai.
- Årets begivenhet: NM på sykkel i hagan til morsjan og farsjan, med kommende verdensmester som vinner
- Årets plagg: ski-maske – funker også glimrende på sykkel
- Årets nerd-in-the-making: Trine (bachelor, filosofer og eksamener tærer på)
- Årets litt-mindre-enn-rakættfart: Styrkeprøven på over 16 ):
- Årets dings: Kindle¹ + InstaPaper
- Årets Onkel Omreisende Reisebrev: Lændis (over all forventning)
- Årets hw-hai: Hardy
- Årets løgn, bedrag og opportunisme: AP og politiet om datalagringsdirektivet, inkludert reklame for sistnevnte på facebook
- Årets sterkeste (med «er du sikker? y/n»-advarsel klistra på servitøren): Sterk Husets «POT» på Schezuan
- Årets litt-bedre-planlagte: Turanout Vestlandet 2k10
- Årets urut: undertegnede, på hockeyskøyter for første gang siden <ukjent> – resultat: betennelsesdempende
- Årets beklagelige: privatrettslig implementering av USAs utenrikspolitikk (VISA, PayPal, Teller osv)
- Årets mer beklagelige: at Sverige tilsynelatende samarbeider med svina
- Årets mest beklagelige: at begrepet ytringsfrihet skal telle forskjellig for WikiLeaks og Kina i følge nevnte svin
- Årets film: Tron : Legacy
- Årets tv-serie: Mad Men (lett)
- Årets quote: “If you touch my junk, I’ll have you arrested”, John Tyner, i den nye og «forbedrede» sikkerhetskontrollen til TSA
- Årets reparerings-failtrain: Giant TCR Composite som brakk og brakk igjen.
- Årets opptur: Ny Giant TCR Composite ramme, free of charge.
- Årets hva-i-alle-dager-er-dette-godt-for-anyways: Ny internweb i UNINETT ): (i stilen buss for tog, bare at her er det fisk i stedet for sykkel)
- Årets uteværende: Kjersti, i åpenbart gravid på bygda
- Årets litt-mer-på-agendaen-sak-men-som-likevel-kommer-til-å-bli-vedtatt-uansett-motstand: Datalagringsdirektivet²
¹ (med fratrekk om ubrukelige Amazon og deres regionaliserte prissystem som forbi enhver tvil er markedsmanipulasjon av verste sort)
² (hvis ikke opportunisme rundt terrortrussel tar det, så skal vi ihvertfall klare å redde ett barn fra overgrep ved å snu på rettsprinsippet om uskyldspresumpsjon)
Postscript: Årets kupp: Fam. Vardehaug som “røvet” til seg hus i gokk for 2,5 ingenting
Dette skulle virkelig være med, men ble glemt igjen på veien mellom online-tilværelser i førjulsstrida.