Byggeprosjekt 2

Som en slags unnskyldning for å rydde i garasjen har jeg kjøpt inn oppheng til sykler. Skulle ikke trodd det før en starta, men den ble jaggu fylt til randen, straks den var oppe. Plass til sju sykler og 14 hjul. Kløna litt med vertikal avstand først, men etter å ha konkludert (kollektivt) med at hjul er lettere enn sykler ble det straks mye enklere.

Deler
Oppheng i deler

Starta med å montere hjul nederst, skulle vise seg å ikke være så forferdelig smart.

Montering underveis
Montering underveis

Og så trodde jeg at jeg var ferdig.

Oppheng
Oppheng
Ferdig oppheng forfra

Bestemte meg for å starte med den bråkete delen av prosjektet en ordinær hverdag, men tror’u pokker ikke naboen satte igang med noe innflytningskalas i hagan rett ved garasjen samtidig. Følte meg jævli smart da det gikk fra prating og summing til øredøvende stillhet etter hver skrue (2 pr feste, og noen fler pr planke). Jeg ga opp etter hvert.

Ferdig oppheng fra siden

Ble jommen fullt læll.

Flomvarsel for Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland

Fantastisk at det går an egentlig, men jeg er altså en

  • helårssyklist
  • i Trøndelag
  • uten å eie en regnbukse

Attpåtil er det en stund siden jeg hadde skjermer på sykkelen, også. Med en god stund mener jeg seks år, for det var vel en stjålet sykkel siden.

Hey, for tiden har jeg ikke regnjakke heller, men det er min egen feil. Kort fortalt går det mye tid på tørking av klær.

Julegaven fra jobben

akai> alt bra?
falxx> joa, ruller og går
akai> verigood
akai> hvordan gikk spinn-o-hoi midt på natta?
falxx> der?
akai> tjaaaa
akai> jobb
akai> ++
akai> 😛
falxx> det gikk da, men faen så ugunstig tidspunkt
falxx> ganske mange elementer av FFFFfff og
falxx> 1) stå opp 02:15 etter å ha lagt seg 23-noe
falxx> 2) sykle til leangen i 2 minus etter regn
falxx> 3) uten piggdekk
falxx> 4) være på første spinningtime dette årtusenet klokka 3 om natta
falxx> 5) være så urut at en kun fester spd-cleaten med en skrue fordi intet annet passer (noen timer før spinninga, mind you)
falxx> 6) ende opp med å måtte spenne seg ut av skoa, skru pedalene av sykkelen, så skoa av cleatene og deretter cleatene ut av pedalene, klokka litt over 4
falxx> 7) sykle hjem til nardo i fortsatt minusgrader, bare nå svett og sliten
falxx> (dette hadde sikkert vært en ok blog-post)
akai>  no shit 😛

Defcon 3

Det er mye i veien som er farlig. Elementer man ikke må overse, eksempelvis høl i veien og fortauskanter, andre en ikke rår over slik som dagslysets velbefinnende. Været spiller naturligvis en rolle, tørr asfalt har helt andre egenskaper enn blaut snø, og is med vann på er rett og slett livsfarlig. En annen ting er det generelle bildet,  hvor god infrastrukturen er i området og hvor agressive er traffikantene er. Sistnevnte igjen påvirkes gjerne av hvor ofte trafikkbildet har vært oppe i massemedia i det siste. Kanskje too soon, men også hvor mange ulykker det har vært med syklister innblandet den siste tiden.

Min påstand er at dette på et sykt vis til dels henger sammen. Jeg må derfor lansere konseptet med trusselnivå for sykling.

DEFCON 3

Jeg innser at DEFCON ikke er en helt passende beskrivelse, siden det er opptatt og alt det der, men for visse deler av analogien er den overlegen. Tidvis handler det å sykle i trafikken like mye om være klar til kamp som å holde seg på beina. For tiden ser en is med snø av tørreste sort oppå som en slår gjennom her og der. Det begynner riktignok å bli lysere, men inntil for kort tid siden var det bekmørkt fram til 9 og alltid mørkt når en skulle hjem. Dette bidrar naturligvis til å holde trusselnivået høyt, ettersom sikten reduseres av mørket. Det begynner å bli en stund siden siste alvorlige uhell i omegn, men ikke lang tid i forhold til hvor alvorlig noen av disse ulykkene har vært. Sist i media er vel boten gitt til en kvinnelig syklist som ikke gikk av sykkelen under kryssing av gangfelt.

Discuss.

Sommeren 2009

på oppsummeringsform. Ha’kke skrevet stort her på ei stønn, ser jeg.

  • Ganske nøyaktig 0 bad i ferskvann i sommer, som må være ny rekord.
  • Det ble 15:58 på Styrkeprøven 09, så da slo vi målet vårt med ett minutt, etter et krafttak på slutten. Heldig med været og ingen seriøse uhell, samt null punkteringer hjalp vel på.
  • To uker etter hektet jeg meg på en gæren svenske, Pär, med friske mål til Sogndal for å sykle en tur rundt Jotunheimen, hvilket ble fullført på omlag syttenogenhalv time, som ikke er så galt for tre fjelloverganger, litt over fire og et halvt tusen høydemeter og firehundreogtredve kilometer. Litt mer data om turen finnes på turan.
  • Noen uker etter det bar det til Frankrike og Tour de France, med Anders, Magnus, Eirik og Asbjørn. Ei uke i dobil med svette karer, helt frivillig. Hjelper på å ha fått oppleve livet rundt Touren, det var temmelig spesielt å være der. Tok med sykkel og trillet såvidt opp et par av kneikene.
  • Og så, etter en heseblesende tur fra Lyon til flyplassen i Geneve ble det to herlige uker med Trine på øya Santorini, i Hellas.

Etter dét slutta vel sommeren ganske brått. Ble ihvertfall ikke noe ferskvannsbading utav bryllupsfesten til Line og Christian. Ikke utav bryllupet i helga heller, men det var kanskje like greit.

Felles for alle er at bilder er «pending», og vi snakker vel fort november før jeg har noe av det klart. Har printa ut noen blekkpatroner worth of bilder som henger på veggen hjemme riktignok, så det er bare å svinge innom for å glane.

Styrkeprøven 2009

In other news, man har meldt seg på styrkeprøven 2009 (:

Eller det en entusiast ville kalt «Den Store StyrkePrøven» eller DSSP. Er ikke riktig sikker på om dette er capitalization added eller ei. Men riktig klokt er det vel ikke likevel.

Jeg har tidligere (og ofte) hevdet at det finnes

  1. billigere
  2. raskere
  3. mer behagelige

metoder å komme seg til Oslo på.

Dette til side vil en nå forsøke å komme seg til Oslo en gang til, forhåpentligvis litt raskere enn sist, faktisk en hel del timer. I en midlertidig tilstand av overmodighet har en meldt seg på TVK sitt fjerdelag (hoi, tar i nå) som sikter på mellom 18 og 20 timer.

Detta blir gøy karer!

Bicycle-friendly

Tok meg årets siste sykkeltur av typen trening, definitivt, i dag. For å være sikker på at det ikke var veldig glatt tok jeg det naturligvis på en dag det regnet katter og hunder.

Dét ble en ny type opplevelse. Fire grader, klissbløtt og mørkt. Tre forutsetninger for en god tur. En anelse dårlig vurderingsevne idét jeg la ut på turen, uten å ha funnet lykta jeg hadde tenkt å ha på ryggen. Den fant jeg naturligvis ikke før jeg kom hjem og leita etter verktøy for å demontere sykkelen, som nå skal settes i skapet for vinteren.

Ja, skapet.

Så, hvorfor er jeg så bedritent gæren at jeg sykler med inngangsvariablene

  1. To dager til en større reise
  2. Rushtid
  3. Niks refleks/lys
  4. Møkkavær (selv i trøndersk sammenheng)

Nei deeet…

Er selvfølgelig en følge av at jeg prøver å forsvare et eventuelt enda teitere innkjøp av mer utstyr til sykling.

Som om jeg ikke har nok fra før.

(Kun to folk som tuta i dag, det er bare bittelitt over snittet)