The Bush Has To Go!

… og da er jeg verken ufin, eller sikter til Mr. Dubya. Nei, dette henger faktisk sammen med sykling, av alle ting. Følgende er en skisse over et lettere skummelt område nært ferskis-boligene mellom der jeg bor og UCSB. Jeg illustreres av den blå pila, og ut bak det mørkegrønne(som da er den berømte busken) dukker det opp ei næpe på sykkel. Hun hadde tenkt å rekke det grønne øvergangslyset, og ga full gass ut i sykkelfeltet, illustrert av den rosa pila. Ulempen er at jeg nettopp har kommet opp i marsjfart og er på vei for å rekke en midterm, som jeg allerede er for sent ute til. Resultatet er at jeg følger med på de som kommer over veien og inn i sykkelfeltet, og ser ikke at det kommer et menneske fram fra buskene (når hun, i mangel av den sykkelveien som jeg selv nå må gå i bresjen for å få stengt, med letthet kunne kommet ut i det store området foran buskene(fra min side) og unngått hele fadesen). Idét jeg ser at det kommer et hjul ut fra bakom buskene, er det bare å bremse alt jeg har, slippe føttene ned på asfalten, og vente på smellet.

Og det smalt ja.

Fikk stoppa akkurat så mye at jeg smalt inn i bakhjulet hennes. Av alle ting klarte hun å sykle ut i krysset før hun snudde seg og så etter hvordan det gikk med dagens offer. Sykkelen min stoppet prompte, det gjorde ikke jeg. Så, etter to-tre meter lavtflyging gikk jeg pladask i asfalten, dog med eneste rift på ankelen. Herlig å tenke på under midtermen… Fikk ripe i den nymalte lakken min også ):

Men det va\’kke det jeg hadde tenkt å skrive om nå… too late..

Opplegg

Det måtte jo skje, en dag måtte det jo bare komme: jeg har møtt amerikanske regler.(Hei Joe!) Skrot hele greia! De skulle altså da ha høyde, vekt, øyenfarge, urin og blodprøve for å selge meg en sixpack øl. Makan til malplasserte ID-krav har jeg aldri møtt.

Ja, okei, det finnes mange falske ID\’er ute og går, og mindreårige burde (hø hø) ikke få kjøpt alkohol, så da er det viktig at man har sitt på det rene og veit at personen man selger til \»for sure\» er gammel nok. Tvisten er at jeg har tre forskjellige bekreftelser på at jeg er over 21 (afaik grensa for alt med alkohol her borte), men ingen av dem kan fortelle om jeg har grønne eller blå øyne. NEI, FOR MIN TVILLINGBROR, SOM ER FIRE ÅR ELDRE ENN MEG HAR LÅNT DETTE PASSET(og førerkort, og studiebevis, og bankkort, og immigrasjonspapirer, og og og!!) (og i svarthvitt synes ikke den ENE forskjellen mellom oss, at jeg har grønne og han blå øyer!!)

Gud bedre. Gi meg anledning til å kaldkvæle alle de skrothuene som går inn for slikt (og komme unna med det), så har jeg en plan framover. At det går an.

De ellers så arrogante dustene på butikken, Albertsons, som Hallstein anbefalte så varmt, kunne i stedet anbefale meg å dra på en av nabobutikkene. Nemlig en dedikert spritsjappe, en \»liquor store\». For der trengte de visst ikke å se en ID som hadde disse kravene.

*vente på jingle med crash*

*sukk*

Flyttinga fra Rosenborg

Nå har jeg endelig fått bruk for de 600MB++ bildene jeg dro med meg over dammen, av flyttinga fra Rosenborg før jul. Jeg prøvde å få liv i dem før jeg dro, men jeg begynte i litt feil ende (er ikke noe vits å lage video av bilder med himmelhøy oppløsning). Anyways, nå er den her, og den er tonesatt av Fantastic Plastic Machine (håper ikke det blir no tono-krav utav dette, regner med mitt publikum er for smått):

Flyttesjauing over tre dager fra Rosenborg 2006

Enjoy! (:

Betraktninger

Etter å ha tilbragt snart tre uker i denne \»jointen\» av en Stat, California, må jeg komme med et par betraktninger sånn helt på sidelinja.

For det første: det imponerer meg at jeg ikke fikk noen nøkkel da jeg betalte for å bo på dette 10-12kvm store rommet(møblert dog), den nette sum 4500kr, med alt mulig vel og merke. Internett, gass, elektrisitet, vaskemaskin, oppvaskmaskin og det heile. Det som imponerer meg er faktisk ikke at ikke den skyhøye summen ga utbetaling i nøkkel sånn direkte, det er fraværet av låsing av dører som imponerer meg. Jeg hadde jo trodd at dette var landet for smekk og lås, men det var det tydeligvis ikke. Iallefall ikke akkurat her. Jeg bor, sånn til orientering, med en familie, og én annen leieboer, og ikke i noe studenthus.

Ellers må jeg jo si at alt her borte er stort, da. Stort, større, størst. De første dagene gikk jeg rundt med kjevene på brystkassa dagen lang, bilene her hadde enten overdreven motor, overdreven størrelse, eller begge. Helst begge faktisk. Og selv veiene i boligstrøk er så breie at de kan ta minst fire biler i bredden. Enkelte områder har jeg klart å se for meg iallefall fem biler sidenav hverandre, og med god klaring. Gud bedre.

Folk er ikke så feite som en skulle tro, iallefall ikke her. Synes det. Kanskje de gjemmer seg og bare kommer ut på natta. For alt er jo åpent til alle døgnets timer så langt jeg har fått med meg. Bortsett fra alkoholserveringa, som faktisk av alle ting er strengere enn i Trondheim by. Jeg vet ikke om det er byen som har bestemt det, eller hva det er, men så langt har stedene jeg har vært ute på stengt i ett, halv to tiden.

Det var da altså to myter avkreftet og én bekreftet det, minst (:

Hei forresten!

Rekapitulering

Etter å ha lest litt bakover ser jeg at en recap kan være på sin plass:

I løpet av høsten har jeg krangla til meg å få reise ut et semester av mastergraden, som i mitt tilfelle har blitt 2. semester. For NTNU er det en prioritering at studentene reiser ut i løpet av studietida si. Mens jeg gikk på HiST så jeg egentlig aldri anledningen til å dra. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ville på utveksling allerede i første eller andre år der. Så mye var egentlig klart da jeg troppa opp på kontoret til Dale Licata, som har ansvar for Nord-Amerika på internasjonalt kontor, NTNU, i sommer. Siden jeg var så tidlig ute fikk jeg masse oppbacking av henne, noe jeg har satt kjempepris på (har imidlertid hørt at det ikke er en selvfølge å bli behandlet så bra, de blir litt overbelasta utover høsten på internasjonal seksjon).

Underveis har det vært et par hindre. Det ene var reglementet til fakultetet, som hevdet på seg at studenter tatt opp direkte i fjerde årskull kunne dra ut i 3. semester av mastergraden. Det passet for meg rimelig dårlig, siden mye av forarbeidet for det viktigste arbeidet, hovedoppgaven, skal gjøres i 3. semester. Ugunstig rett og slett. Siden ingen på fakultetet visste hva denne regelen var god for, var det ikke verre enn å be om unntak fra den… (:

Disse universitetene var litt ekle å ha med å gjøre. Maryland hadde en utvekslingsavtale med NTNU, men hadde ikke tenkt å bruke den de nærmeste åra, så de ba meg søke på ordinært vis, og med høgskolebakgrunn ble det litt misforståelser og frister som gikk ut. Dead end anyways. Santa Barbara hadde derimot et mye greiere inntaksapparat som det gikk an å prate til. Etter noen forklaringer og presiseringer ble inntaksbrev sendt ut, og da begynte den Store(tm) snøballen å rulle. Etter det har det vært ganske hektisk med utvelgelse av fag, søknader hit og dit, innvilget studielån, søknad om visum, pakking og flytting. I tillegg til eksamensforberedelser og gjennomføringer.

Nå er det knappe fire dager igjen til jeg reiser, og jeg har såvidt kommet meg på plass hos foreldrene mine. De er litt pissed over alt skrotet jeg har dratt med meg hjem, men det blir vel en ordning håper jeg. Har ei heftig todo-liste som står igjen… Hooray (:

Laga ny blog, forøvrig, på engelsk, som er ment å dokumentere utvekslingsoppholdet i USA… Blir vel bilder og mer til der etter hvert.

Reidar reiser snart…

Da vil jeg benytte meg av muligheten til å henlede oppmerksomheten til en god gammel klassiker revived, nemlig timeren brukt til flere andre nedtellinger, bl.a. svein sin lærlingperiode(Måtte gudene vite om datoen i den fremdeles er riktig, den har bare stått der to år ellerno)

Innen den tid skal jeg kort oppsummert ha gjort tre eksamener, pakka, flytta alt skrotet mitt fra Rosenborg, og kjøpt et par julegaver, samt pakka sekken og feira jul (:

Stas!