The Bush Has To Go!

… og da er jeg verken ufin, eller sikter til Mr. Dubya. Nei, dette henger faktisk sammen med sykling, av alle ting. Følgende er en skisse over et lettere skummelt område nært ferskis-boligene mellom der jeg bor og UCSB. Jeg illustreres av den blå pila, og ut bak det mørkegrønne(som da er den berømte busken) dukker det opp ei næpe på sykkel. Hun hadde tenkt å rekke det grønne øvergangslyset, og ga full gass ut i sykkelfeltet, illustrert av den rosa pila. Ulempen er at jeg nettopp har kommet opp i marsjfart og er på vei for å rekke en midterm, som jeg allerede er for sent ute til. Resultatet er at jeg følger med på de som kommer over veien og inn i sykkelfeltet, og ser ikke at det kommer et menneske fram fra buskene (når hun, i mangel av den sykkelveien som jeg selv nå må gå i bresjen for å få stengt, med letthet kunne kommet ut i det store området foran buskene(fra min side) og unngått hele fadesen). Idét jeg ser at det kommer et hjul ut fra bakom buskene, er det bare å bremse alt jeg har, slippe føttene ned på asfalten, og vente på smellet.

Og det smalt ja.

Fikk stoppa akkurat så mye at jeg smalt inn i bakhjulet hennes. Av alle ting klarte hun å sykle ut i krysset før hun snudde seg og så etter hvordan det gikk med dagens offer. Sykkelen min stoppet prompte, det gjorde ikke jeg. Så, etter to-tre meter lavtflyging gikk jeg pladask i asfalten, dog med eneste rift på ankelen. Herlig å tenke på under midtermen… Fikk ripe i den nymalte lakken min også ):

Men det va\’kke det jeg hadde tenkt å skrive om nå… too late..