Det måtte jo skje, en dag måtte det jo bare komme: jeg har møtt amerikanske regler.(Hei Joe!) Skrot hele greia! De skulle altså da ha høyde, vekt, øyenfarge, urin og blodprøve for å selge meg en sixpack øl. Makan til malplasserte ID-krav har jeg aldri møtt.
Ja, okei, det finnes mange falske ID\’er ute og går, og mindreårige burde (hø hø) ikke få kjøpt alkohol, så da er det viktig at man har sitt på det rene og veit at personen man selger til \»for sure\» er gammel nok. Tvisten er at jeg har tre forskjellige bekreftelser på at jeg er over 21 (afaik grensa for alt med alkohol her borte), men ingen av dem kan fortelle om jeg har grønne eller blå øyne. NEI, FOR MIN TVILLINGBROR, SOM ER FIRE ÅR ELDRE ENN MEG HAR LÅNT DETTE PASSET(og førerkort, og studiebevis, og bankkort, og immigrasjonspapirer, og og og!!) (og i svarthvitt synes ikke den ENE forskjellen mellom oss, at jeg har grønne og han blå øyer!!)
Gud bedre. Gi meg anledning til å kaldkvæle alle de skrothuene som går inn for slikt (og komme unna med det), så har jeg en plan framover. At det går an.
De ellers så arrogante dustene på butikken, Albertsons, som Hallstein anbefalte så varmt, kunne i stedet anbefale meg å dra på en av nabobutikkene. Nemlig en dedikert spritsjappe, en \»liquor store\». For der trengte de visst ikke å se en ID som hadde disse kravene.
*vente på jingle med crash*
*sukk*