I et desperat øyeblikk tyr jeg til weblogen for å få ut litt frustrasjon i forkant av immatrikulering i morgen. Som kan leses eier jeg bare ikke snert i pennen i dag, noe som kanskje henger sammen med en relativt søkk gjennomtrekt fyll i natt. Jeg sitter nemlig og skriver tale til de tusenvis av nye som dukker opp på Lerkendal i morgen. Holder på med siste flikk på verket omtrent nå, men jeg er ikke helt sikker på hvor fornøyd jeg er.
Noen artige finter og vendinger har det jo blitt, men det bærer preg av at jeg har tidenes ekleste bakfyll, uten å gått til det steg å prate i porselenstelefonen.
Tenk på meg i morgen…