Så med skolen unnagjort og snart hjemreise, ble det da ordning med å få prøve seg på et surfebrett endelig. Funka sånn passe, fikk godt driv på et par bølger, i liggende tilstand vel og merke, ikke traff jeg noen i trynet engang. Imidlertid, da tid og selvtillit hadde bygd seg opp nok til å forsøke å -stå- på en av bølgene, var det ikke stort igjen av futt i armene som hadde klamra seg fast til dette brettet enn så lenge.
Hence kom jeg meg aldri lenger opp enn i knestående og rett i sjøen.
Så får en bare belage seg på restitusjon og nytt forsøk en annen dag. Ikke ble det bilder av fadesen engang.
Vel oppe på land fikk jeg tilbakemeldingen at det slettes ikke var så verst på et par av bølgene der, i og med at jeg aldri hadde surfa før… Trøste-kommentarer var velkomne, om enn litt obvious.