Juleøltesten 2014

Den store juleøltesten i B24 ble avholdt forrige helg. I alt var det 27 øl med i testen, hvorav 23 var poløl, tre butikkøl og en hjemmelaga øl, courtesy of Morten. Vi forsøkte oss på en blindtest i år, hvor undertegnede holdt styr på rekkefølgen, og i så måte ikke var med på den blinde delen. Det kan legges til at det oppstod flere tilfeller hvor turen fra kjøkken til Bar Mixtura renset minnet for navn og alkoholprosent på medbragt øl. Skalaen var også ny i år, et intrikat dommerskjema med fem kategorier og totalt 50 poeng kunne utdeles per øl. Skjemaet spesifiserte også hva den totale poengsummen skulle svare til i form av øl-kvalitet. Alt fra 40 poeng og opp er en perfekt øl. Fikk ølen mindre enn 20 poeng hadde den seriøse problemer og mange forbedringspunkter.

Til essensen:

Vinneren av årets juleøltest er:

Hornbeer Julehumle (32 poeng)

I rene poeng deler den toppplasseringen med Brewdog sin Hoppy Xmas, men justert for hvordan hver dommer brukte skalaen er det Julehumla som vant, alene.

Beste dommer var etter definisjonen den som kom nærmest snittpoeng for gruppa pr øl:

AndreasL

Han hadde nærmeste forslag på 13 av ølene helblindt, og 15 dersom også undertegnede regnes med i materialet. Ingen andre kom over 10 beste-plasseringer, og her er det jo flere som deler (delt ut 47-48 beste-poeng i denne dommerkåringen). Den som kom nærmest avgitt snittpoeng totalt var Anders, med 706 avgitte poeng mot 708,25 i snitt over gruppa (men til sammenligning kun 2 til 4 beste-forslag). Snittet poeng pr øl er 25,3-25,4 (jeg trekker ned). Mest gniten på poengene var Vegard (627), og den mest gavmilde var John Magne (765) (noe jeg tror har med å gjøre at han tok helt av på humleølene, sammenlignet med resten). John Magne ga også den høyeste enkeltpoengsummen, 40, til Hornbeer Julehumle, men også den aller laveste, 10, til Dahls Juleøl (butikk).

Hvis en normaliserer over hvordan hver enkelt dommer har brukt skalaen er det Vegard som har gitt den høyeste karakteren og John Magne den laveste.

De to som var oftest enige (hvis definisjonen av enig er å ha stemt innom tre poeng av hverandre på samme øl oftest) var JM og AL (20 ganger). Hvis en derimot definerer «mest enig» som i å være på samme side av snittet for ølen var det MO og AL som var oftest enige (21 ganger).

Taperen av årets juleøltest var klart og tydelig:

Dahls juleøl (butikk) (17,1 poeng)

Når det gjelder pol-ølene så var det de som ble dømt på slutten av kvelden som fikk det hardest. Verdt å merke er at det i kommentarene er mulig å lese at folk på dette tidspunktet er litt lei av å teste øl. Det ble rett og slett for mange. Uansett, 9-prosenterne fikk det i stor grad hardt, alle sammen.

Vi var mest enige om at Nissemor var en 29,3-poengsøl (standardavvik 2,2), og minst enige om Nøgne Ø God Jul (7,8).

Her en grafisk fremstilling av trend for kvelden:

trend

Delta her betyr hvor lang tid det tok å få denne ølen i tid fra den forrige ble servert.

kronologisk stemming

Galleri har jeg plassert på www.bach.priv.no så lenge.

I kommentariatet hadde vi et greitt spenn fra John Magne som skrev én kommentar (og Vegard med en dobling av dét), til de mer pratsomme, som Bach med 89 kommentarer av 140 mulige, Morten med 73 og Martin med 56. Nå ble jeg sikkert farget av hvor mye jobb det var å taste inn de forskjellige, men det var nå bra typisk at den fineste håndskrifta var fra han som ikke skrev stort. Noen utvalgte replikker:

  • «humle 🙂 blomster og gress?» (Hornbeer Julehumle)
  • «god smak, røykmalt, røyka bukk» (Nissefar)
  • «lukter våt mose!» (Nissemor)
  • «kattepiss?» (7 Fjell Vinter American Strong Ale)
  • «bra julepreg, much jul manny bor[unreadable] wow» (Ægir Ylir)
  • «foaming motherfucker, tenker litt på «bestefar»» (Bestefar)
  • «belgisk strong ale??» (Aass vellagret)
  • «krydder – lei av å smake nå :-)» (Stille Natt)
  • «grusom» (Stille natt)
  • «noe meget sødme for drikkbarhet» (Gauloise Christmas)

EDIT: Glemte å skrive om dobbelt-testen. Klostergårdens «Jul e øl» ble testet to ganger. De fleste var innom ett eller to poeng begge gangene, med unntak av Svein som tydeligvis syntes at ølen den andre gangen var signifikant mye bedre.

Juleøltesten 2013

Den store juleøltesten i B24 ble avholdt for et par uker siden. I pappaperm går det som kjent ikke så raskt, så kommer resultatene. Vi starter med litt statistikk. Vi testet 17 øl, tro det eller ei. 6 butikk-øl, og 11 pol-øl. I tillegg testa vi tre av ølene Martin hadde tatt med fra eget bryggeri, utenfor kommentariatet. Vi klarte på et vis å bli enige om en skala som tilsvarer terninger, og samlet ble det gitt 228,5 poeng. Den mest gavmilde på poengene var store-A, mens lille-a var mest gniten, med henholdsvis 67 og ingen poeng. Akai ga nest minst poeng, 50. Poenggivningen gikk på det jevne, unntagen store-A som hadde varians på over 2,5, hvor resten lå rundt 1 blank. Standardavviket forteller meg at vi var mer enige på kryss av panelet hva angikk pol-øl enn butikk-øl. Standardavviket er 0,23 poeng høyere for butikk-øl, 0,88 poeng. Vi var mest uenige om Aass juleøl, butikk-ølet. Det er tilfeldigvis også det eneste som har fått kommentar av lille-a. Her drar han til med den dype og megetsigende kommentaren:

«positivt»

Vi var mest enige om tre forskjellige øl, Ringnes juleøl fra butikk, Hoppy Christmas, og Nøgne Ø God Jul. Testen fikk en tredelt taper-gjeng, som alle fikk snitt på 2 poeng. Ikke overraskende var det tre butikk-øl, Ringnes juleøl, Nordlands juleøl, Lade Gaards juleøl, som alle fikk et snitt på 2 poeng. Julefnugg fra Berentsens Brygghus var den eneste pol-ølen som fikk mindre enn 3 poeng i snitt. Justert for alkoholprosent vant Aass juleøl, med 0,85 poeng pr alkoholprosent, med Nøgne Ø sine litt bak på litt over 0,7 poeng per prosent. Julefnuggen fra Berentsens Brygghus tapte suverent med sine 0,38 poeng per prosent.

Testens store og soleklare vinner var Nøgne Ø God Jul, med 6 blank. Ingen andre øl kom over 5 poeng i snitt.

Noen utvalgte kommentarer:

  • «IPA-aktig, rund i smaken, ikke typisk julete.» (Hoppy Christmas)
  • «Tung. Mye malt. Søt.» (Ringnes Julebukk)
  • «Kjip smak, sur ettersmak.» (Lade Gaard butikk)
  • «Voldsomt til krydder. Mye skum. Mye jul.» (Nøgne Ø Underlig jul)

Testen ble avsluttet i god tid før sistebussen, av en eller annen grunn. Alt i alt en fin kveld (:

Nogle bilder fra kvelden:

IMG_9273 IMG_9274 IMG_9277 IMG_9280 IMG_9281 IMG_9282 IMG_9294 IMG_9295 IMG_9298 IMG_9301 IMG_9306 IMG_9266

Juleøltesting 2008

[Table=1]

TK=totalkarakter, VK=visuell karakter, SK=smakskarakter

Selv om enkelte av ølene har god visuell appell, er det nok smaken som har telt mest for dette panel. Kullsyre og prosent har både opprørt oss og satt oss midlertidig ute av spill under og etter seansen.

Teaser til årets-lista: årets party-blære: akai, som satt gjennom samtlige øl

I’m going to blog this…

.. har jeg gått og tenkt i flere dager, symptomatisk som det nå enn er.

Men så farlig det er å være syklist i Norge, må det jo nesten fortelles. Ulikt en del andre fjols jeg ser i trafikken de dagene det ikke regner her nede og det for en stakkars fyr faktisk går an å sykle til jobb, har jeg en snikende tendens til å følge alle trafikkregler. Unntagen forkjørsretten, den overholder jeg kun unntaksvis.

Noe som skulle vise seg å være like lurt, tatt trafikkbildet Oslo har å presentere i betraktning. Etter å ha syklet et stykke på gang og sykkelsti langs Akerselva, skal sistnevnte krysses, og turen går ut i veien. Etter to hundre meter på veien, hører jeg en bil som kommer kjørende fortere og fortere fra bak meg. Med en litt kald mine og sikkert et sted mellom 30 og 40 km/t selv, sjekker jeg hvor langt bak meg bilen er, og blir et lite øyeblikk overbevist om at bilen er noen centimeter fra å kjøre inn i bakhjulet mitt. Vel klar over at det finnes de bilister i fedrelandet som hater syklister som pesten, og ikke bare er fullstendig uvettig med kjøringa uten motiv, fortsetter jeg bare turen.

Viser tegn med arma for å ta til venstre i det kommende krysset, letter såvidt på stumpen for å holde farta oppe, kommer det en liten blå AE-registrert golf med to dophuer i høyt turtall forbi meg. Glaning og stille kjefting fra bilen trigger morragrettenheten min, som ikke er drøyere enn at jeg brenner til og sykler opp på sida av bilen og roper noen fraser inn. Det går opp for meg at det er to dophuer som sitter i bilen, og at det ikke er helt utenkelig at vinduet er permanent åpent. Ellers skinnende ny og fin bil, men ikke mer enn at passasjeren finner det for godt å kaste ei cola-flaske opp og over taket på bilen etter meg rett etterpå.

Litt lenger fremme må bilen stoppe for bussen som skal snike seg rundt en skarp sving, og jeg kommer meg så langt fram at jeg får kontakt med sjåføren. Han hevder at han nesten kjørte på meg fordi jeg ikke viste tegn. Alt i alt var det kun ett sted jeg kunne vise tegn, og der verken holdt han på å kjøre på meg, eller glemte jeg å vise tegn.

Bainna skrot at jeg ikke klarte å memorisere hele registreringsnummeret. De der var på syre.

super.computing

Jeg kan virkelig ikke fordra å ikke komme videre på et problem, være seg matematisk, programmeringsmessig, sosialt eller prinsippielt. I det siste har jeg jobbet en masse med superdatamaskiner-emnet jeg tar på NTNU. Tidvis sitter jeg _lenge_ med det samme problemet, og det gjør meg kort og godt tullete. Tullete på et vis som gjør at Andreas(7) dukker opp og viser ansiktsuttrykk, raser av sinne, og går på veggen. Ulempen med slike hendelser er at Andreas(7) har blitt litt sterkere siden den gang, og døde ting som pulter, og vegger, sånn helt hypotetisk, tåler ikke den samme behandlingen lenger.

Det er heller ikke å foretrekke å feilsøke etter en feil som viser seg å ikke være feil i første omgang, og så finne ut at jo det var feil, men nei ikke likevel. Noe sier meg at jeg burde gått til sengs for lenge siden. Innlevering er i morgen klokken tolv, så det utgår. Heldigvis er den andre oppgaven som skal inn til da ferdig, så all tid blir hengitt til superdatamaskinene. Dette skal i havn.