.. har jeg gått og tenkt i flere dager, symptomatisk som det nå enn er.
Men så farlig det er å være syklist i Norge, må det jo nesten fortelles. Ulikt en del andre fjols jeg ser i trafikken de dagene det ikke regner her nede og det for en stakkars fyr faktisk går an å sykle til jobb, har jeg en snikende tendens til å følge alle trafikkregler. Unntagen forkjørsretten, den overholder jeg kun unntaksvis.
Noe som skulle vise seg å være like lurt, tatt trafikkbildet Oslo har å presentere i betraktning. Etter å ha syklet et stykke på gang og sykkelsti langs Akerselva, skal sistnevnte krysses, og turen går ut i veien. Etter to hundre meter på veien, hører jeg en bil som kommer kjørende fortere og fortere fra bak meg. Med en litt kald mine og sikkert et sted mellom 30 og 40 km/t selv, sjekker jeg hvor langt bak meg bilen er, og blir et lite øyeblikk overbevist om at bilen er noen centimeter fra å kjøre inn i bakhjulet mitt. Vel klar over at det finnes de bilister i fedrelandet som hater syklister som pesten, og ikke bare er fullstendig uvettig med kjøringa uten motiv, fortsetter jeg bare turen.
Viser tegn med arma for å ta til venstre i det kommende krysset, letter såvidt på stumpen for å holde farta oppe, kommer det en liten blå AE-registrert golf med to dophuer i høyt turtall forbi meg. Glaning og stille kjefting fra bilen trigger morragrettenheten min, som ikke er drøyere enn at jeg brenner til og sykler opp på sida av bilen og roper noen fraser inn. Det går opp for meg at det er to dophuer som sitter i bilen, og at det ikke er helt utenkelig at vinduet er permanent åpent. Ellers skinnende ny og fin bil, men ikke mer enn at passasjeren finner det for godt å kaste ei cola-flaske opp og over taket på bilen etter meg rett etterpå.
Litt lenger fremme må bilen stoppe for bussen som skal snike seg rundt en skarp sving, og jeg kommer meg så langt fram at jeg får kontakt med sjåføren. Han hevder at han nesten kjørte på meg fordi jeg ikke viste tegn. Alt i alt var det kun ett sted jeg kunne vise tegn, og der verken holdt han på å kjøre på meg, eller glemte jeg å vise tegn.
Bainna skrot at jeg ikke klarte å memorisere hele registreringsnummeret. De der var på syre.