Fritt etter vikipedien prøver jeg meg på nok en kort liste:
- I motsetning til hva FrP-talsmenn vil ha oss til å tro er ikke media så opptatt av å forhåndsdømme akkurat Trond Birkedal (han er overlatt til rettsapparatet), det er partiet FrP som skal rulles i tjære og fjær
- Datalagringsdirektivet vil ikke som et samlet Arbeiderparti og et tvangs-samlet Høyre preker føre til et styrket personvern, faktum er den rake motsetning
En liten avsporing: jeg er ikke helt sikker på om jeg skal være glad eller trist for at jeg ikke stemte på Høyre ved siste valg. På en side kunne jeg ha brukt min velger-makt til å la være å stemme på dem igjen, men på en annen side hadde jeg i dette tenkte tilfellet faktisk gitt min stemme og min demokratiske fullmakt til et parti som i sin villfarelse er så innmari fjernt fra ting jeg tror på (og det de tror på selv, i følge prinsipprogrammet sitt).
Strengt tatt hva Birkedal angår, så er det ikke så farlig. Det virker som om FrP evner å senke skuta helt på egen hånd – og det uten å ha kommet i makt engang. Tenk hvor mye bra avis det kunne ha blitt om de spydkvessende bongotrommå-innkjøpende pederastene hadde kommet i en reell maktsituasjon.
Det kunne blitt spennende.
DLD. TL;DR. Eller noe sånt.