Takk til Jochen for å ha gitt meg en 8bits Nintendo. Den skapte imidlertid med en gang bråk, i form av støy, som var nok til å få igang naboen min nok til at han tok det opp på en minidisc, kom over og banket bestemt på døra og ba meg lytte til bråket han opplevde. Påfølgende kom en tårevåt historie om hvor bråkete det har vært for ham de siste månedene, han la seg faktisk med hørselvern(!) hver kveld i følge historien. Jeg sa som svar at det var synd at han ikke hadde kommet over og sagt i fra før, siden dette har plaget ham så, og poengterte at jeg justerte meg etter naboen på andre siden, som jeg treffer litt oftere. Da skulle jeg visstnok ikke tenke på det, var ikke et problem med det som hadde vært, jeg skulle bare være klar over det fra nå av. Jaokei, det er greit nok, tenker jeg, og så kommer herlige historien fra helvete om at det «normalt sett har ordnet seg fint etter spilling av klassisk om morgenen klokka halv seks», da han pleier stå opp, nemlig. Så det så.