Dag: 12. oktober 2009

Sommeren 2009

på oppsummeringsform. Ha’kke skrevet stort her på ei stønn, ser jeg.

  • Ganske nøyaktig 0 bad i ferskvann i sommer, som må være ny rekord.
  • Det ble 15:58 på Styrkeprøven 09, så da slo vi målet vårt med ett minutt, etter et krafttak på slutten. Heldig med været og ingen seriøse uhell, samt null punkteringer hjalp vel på.
  • To uker etter hektet jeg meg på en gæren svenske, Pär, med friske mål til Sogndal for å sykle en tur rundt Jotunheimen, hvilket ble fullført på omlag syttenogenhalv time, som ikke er så galt for tre fjelloverganger, litt over fire og et halvt tusen høydemeter og firehundreogtredve kilometer. Litt mer data om turen finnes på turan.
  • Noen uker etter det bar det til Frankrike og Tour de France, med Anders, Magnus, Eirik og Asbjørn. Ei uke i dobil med svette karer, helt frivillig. Hjelper på å ha fått oppleve livet rundt Touren, det var temmelig spesielt å være der. Tok med sykkel og trillet såvidt opp et par av kneikene.
  • Og så, etter en heseblesende tur fra Lyon til flyplassen i Geneve ble det to herlige uker med Trine på øya Santorini, i Hellas.

Etter dét slutta vel sommeren ganske brått. Ble ihvertfall ikke noe ferskvannsbading utav bryllupsfesten til Line og Christian. Ikke utav bryllupet i helga heller, men det var kanskje like greit.

Felles for alle er at bilder er «pending», og vi snakker vel fort november før jeg har noe av det klart. Har printa ut noen blekkpatroner worth of bilder som henger på veggen hjemme riktignok, så det er bare å svinge innom for å glane.

Datalagringsdirektivet

Mye veldig fornuftig, og mindre fornuftig, er sagt i forhold til EUs datalagringsdirektiv som er på vei inn over landegrensene våre. Mitt tilskudd til denne debatten går i gata til en artikkel i Time her nylig, hvis artikkel jeg ikke klarer å finne lenke til i farten. Den pekte på det faktum at et tilsynelatende demkorati som Storbritannia faktisk over tid har beveget seg til å bli overvåkningsstater, og for alt vi vet med viten og vilje. Verken ved valg eller store demonstrasjoner har befolkningen der borte vist noen overdreven motstand mot Storebror.

I litt nærere trakter vil to av tre regjeringsparti ikke ha dette datalagringsdirektivet, men det til tross blir det vel skuflet inn mens vi ikke ser på. Den norske befolkninga viste klart og tydelig ved siste valg at personvern er en ikke-sak, og at det istedet er lommeboka til enhver tid som styrer. Kortsiktig og greitt. At man går fra prinsippet med å arbeide etter mistanke, til å mistenke alle og sortere ut de skyldige kommer ikke for folk som noen «big deal», høres det ut som.

Jeg finner det ironisk at mange av de åpne demokratiene i superfart tar kurs mot overvåkningssamfunn, og at det åpenbart er helt greit for det store og det hele av befolkningen, med unntak av noen stakkars få med nusselige små tinnfoliehatter. Og nå straks får vi vel en dom her på berget som sier at Telenor (og de andre ISPene) skal inn og bla i datastrømmen til hver og enkelt av oss for å avgjøre om det vi driver med er i henhold til musikk- og filmindustriens idealer. Med det på plass er det vel bare snakk om detaljforskjeller før vi kan sørge for at alle i det langstrakte land holder seg på rett side av den politiske skillelinjen mellom rett og galt også.

Det er forbausende, kort og enkelt, hvor historeløse det går an å bli. Men det er tydeligvis helt greit.