I fare for å tre inn i et proverbialt minefelt, og i massemedias skumring på temaet, har jeg likevel lyst å rippe opp i de forrige ukenes polemikk om kritikk av staten Israel og/eller personer med jødisk opphav.
Slik jeg ser det er det eneste staten Israel og personer av jødisk herkomst har til felles nemlig evnen til å overreagere.
Og der kunne jeg stoppet, men jeg velger å slå den døde hesten:
- Alt som ikke er en unyansert hyllest til Israel o heilage folk er kritikk
- Alt som ligner på kritikk av den israelske stats handlinger blir likestilt med nazisme og jødehets
- Nazisme er bad
- Profit?
Det blir i det store og det hele ganske vanskelig å gå inn i en debatt om hva man kan gjøre der nede, med dette som utgangspunkt. At det er jøder som driver med okkupasjon av palestinsk jord på Vestbredden, eller at det er jøder som invaderer Gaza spiller ikke særlig stor rolle når det er staten Israel som står bak disse bevegelsene i alle fulle fall. Det er hevet over enhver tvil at Israel ikke er interessert i fred, men vil helst tvinge Palestinere (eller whoever folk som hadde vært i veien for deres hellige rike) vekk, død eller levende.
Med det sagt er det ikke slik at jobben er noe mindre med den andre siden av dette politiske gjerdet.