Forfatter: Andreas

Gulost

Makan til usj for penga har jeg ikke opplevd før når det gjelder gulost. In fact går den for å være \»hvitost\», but I beg to differ.

Det er naturligvis snakk om First Price gulosten, eller den hvite da. Sur og jævli. Ikke engang som smørbrød funker den.

Blir vel en First for det også da, nemlig retur av _pålegg_. (Moralen: studentlivet er trauste greier, men skal du ha gulost, ikke la deg lure av lav pris, her er det bare kvalitet som teller)

Nobels fredspris

Siden forrige ukes utnevnelse av Al Gore og IPCC som vinnere av Nobels fredspris for 2007 har det gått kast i kast med slag av politisk mynt på nyheten. Det republikanske USA har selvfølgelig gått av hengslene for å diskreditere Al Gore, i fare for at han i fortsettelsen skulle stille til presidentvalget der borte.

Ikke for det, filmen hans har jo fått et godt stykke kritikk, som også nevnt i mer hjemlig media, bl.a. fra en britisk trailersjåfør som til slutt, med høyesteretts hjelp, har fått satt en passende advarsel på filmen. I den høyrevridde verden er det en merkelapp om STORE, SERIØSE feil, naturligvis. Bloggere her hjemme tar også til ordet mot Gore, og forsøker på sitt forunderlige vis å harselere med utsagnene hans, som i resultat virkelig bare plasserer dem selv. Selv om fred med Klingonere ikke hadde vært å forakte.

Det blir ikke bedre av å ikke sjekke opp fakta i saken, men det lar seg jo naturligvis forme til en politisk mynt det også. Al Gore -signerte- faktisk Kyotoavtalen på vegne av USA, men dette var naturligvis bare symbolsk, da en republikansk kongress aldri ville ha ratifisert den. Enstemmig senat i mot saken vitner riktignok om mer kapitalistiske ulmer i mosen, men sånn blir det når kun pengene får prate.

At fredsprisen ikke er et spark i leggen til Bush, som Mjøs hevder, skal jeg forsåvidt ikke være særlig bastant på. Det holder ikke å hevde at fredsprisen aldri har vært det, når Berge, som komitéens leder i 2002 sa at prisen det året gikk til Carter litt som akkurat det, et spark til den sittende administrasjon. Bush har både før og etter gått kraftig imot Kyoto-avtalen, på grunn av pengene.

Men det er jo det letteste det, når motdebatanten har en god sak, spesielt en idealistisk en, bevege seg vekk fra saken.

En aldeles så liten oppdatering

Siden sist weblog-post har det skjedd ett og annet mer eller mindre interessant, og en hel del har ikke skjedd, som kanskje er mer interessant.

Det første som må nevnes er at underlig.net\’en nå er oppe igjen takket være akai og hans innsats med å redde ut databasene mine, gjort under hardt press på kveldstid, *takketakk*.

Nummer to er at jeg har kommet hjem til Trondheim og starta på femteåret, om enn litt hekta av å ha reist opp seint. Snakker om sola, så er vi vel snart halvveis i semesteret. Sheesh.

Og så har jeg kjøpt meg ny sykkel, og tiltatt syklinga det ikke ble noe av i sommer. Vær spiller tydeligvis ikke lenger noen rolle, så her går det så det hviner. 17 mil denne helga (atpåtil ble det fint vær).

Innen mer triviell nonsense har jeg kasta datautstyr til en nypris som sikkert passerer inn i seks siffer og vel så det, nå sist torsdag. Solo, aorta og yoda fikk alle en verdig død på et søppelrom på Pirsenteret. Sa jeg verdig? Jeg mente naturligvis uverdig. Tungt maskineri forøvrig.

Sist men ikke minst har jeg flytta tilbake på Berg igjen, glitrende studentbyen sin. Stinker, er stygg og holder på å ramle sammen. Akkurat slik vi liker det.

Og halvveis redesignet denne bloggen. Hurrah.

Tjenerflytt

Plutselig var solo og yoda flyttet (that be vevtjener (og masse mer) og navnetjener henholdsvis) fra TIHLDE til Pirsenteret. Og tror du ikke alt er oppe igjen allerede.

Dette var en driftsmelding fra Bach Utvikling og Programmering, avdeling for drift og vedlikehold.

Takk til TIHLDE(hei Tor!) for gjestfriheten så lenge det varte(4 år for yoda faktisk), og

takk til akai for å hjelpe ut en stakkar av knipa… (og gratulerer til akai og Jorunn med bryllupet) (:

I’m going to blog this…

.. har jeg gått og tenkt i flere dager, symptomatisk som det nå enn er.

Men så farlig det er å være syklist i Norge, må det jo nesten fortelles. Ulikt en del andre fjols jeg ser i trafikken de dagene det ikke regner her nede og det for en stakkars fyr faktisk går an å sykle til jobb, har jeg en snikende tendens til å følge alle trafikkregler. Unntagen forkjørsretten, den overholder jeg kun unntaksvis.

Noe som skulle vise seg å være like lurt, tatt trafikkbildet Oslo har å presentere i betraktning. Etter å ha syklet et stykke på gang og sykkelsti langs Akerselva, skal sistnevnte krysses, og turen går ut i veien. Etter to hundre meter på veien, hører jeg en bil som kommer kjørende fortere og fortere fra bak meg. Med en litt kald mine og sikkert et sted mellom 30 og 40 km/t selv, sjekker jeg hvor langt bak meg bilen er, og blir et lite øyeblikk overbevist om at bilen er noen centimeter fra å kjøre inn i bakhjulet mitt. Vel klar over at det finnes de bilister i fedrelandet som hater syklister som pesten, og ikke bare er fullstendig uvettig med kjøringa uten motiv, fortsetter jeg bare turen.

Viser tegn med arma for å ta til venstre i det kommende krysset, letter såvidt på stumpen for å holde farta oppe, kommer det en liten blå AE-registrert golf med to dophuer i høyt turtall forbi meg. Glaning og stille kjefting fra bilen trigger morragrettenheten min, som ikke er drøyere enn at jeg brenner til og sykler opp på sida av bilen og roper noen fraser inn. Det går opp for meg at det er to dophuer som sitter i bilen, og at det ikke er helt utenkelig at vinduet er permanent åpent. Ellers skinnende ny og fin bil, men ikke mer enn at passasjeren finner det for godt å kaste ei cola-flaske opp og over taket på bilen etter meg rett etterpå.

Litt lenger fremme må bilen stoppe for bussen som skal snike seg rundt en skarp sving, og jeg kommer meg så langt fram at jeg får kontakt med sjåføren. Han hevder at han nesten kjørte på meg fordi jeg ikke viste tegn. Alt i alt var det kun ett sted jeg kunne vise tegn, og der verken holdt han på å kjøre på meg, eller glemte jeg å vise tegn.

Bainna skrot at jeg ikke klarte å memorisere hele registreringsnummeret. De der var på syre.

Surfin\’ California

Så med skolen unnagjort og snart hjemreise, ble det da ordning med å få prøve seg på et surfebrett endelig. Funka sånn passe, fikk godt driv på et par bølger, i liggende tilstand vel og merke, ikke traff jeg noen i trynet engang. Imidlertid, da tid og selvtillit hadde bygd seg opp nok til å forsøke å -stå- på en av bølgene, var det ikke stort igjen av futt i armene som hadde klamra seg fast til dette brettet enn så lenge.

Hence kom jeg meg aldri lenger opp enn i knestående og rett i sjøen.

Så får en bare belage seg på restitusjon og nytt forsøk en annen dag. Ikke ble det bilder av fadesen engang.

Vel oppe på land fikk jeg tilbakemeldingen at det slettes ikke var så verst på et par av bølgene der, i og med at jeg aldri hadde surfa før… Trøste-kommentarer var velkomne, om enn litt obvious.

Amerikanske boligstrøk

Empiri viser at amerikanske boligstrøk kan klassifiseres som en fjerde kategori fylle-felle (lett fornorsking av drunk catcher). I mangel av helt klare kriterier for de forskjellige kategoriene vil jeg herved forsøke å definere hva den fjerde kategorien inenbærer:

  • Substansielt hinder for framferd
  • Medium fare for inngripen fra politi eller annet egnet personell
  • Fare for fysisk skade på seg selv eller andre
  • Fare for inngripen i konto/kontantbeholdning

Dette skiller seg egentlig bare marginalt fra femte kategori(som er den desidert verste), hvor jeg vil anta at alle kriteriene har superlativer knyttet til faren.

Noen helt klare eksempler på fylle-feller som lenka også oppgir er hull i veien, uvanlig brå svinger, greiner som henger ned over fortau, enkelte mennesker av motsatt kjønn osv.

Jeg brukte nylig en halvtime på å finne rett hus da taxien ikke klarte å sette meg av i noen lunde riktig gate på vei hjem fra byen. I ordinære boligstrøk er det nemlig _veldig_ vanlig med kun én etasje her borte har jeg forstått. Hence, den gode gamle se på antallet vinduer, eller feks gjenkjennelige objekt i stort vindu i andre etasje funker dårlig. Et annet triks, husfarge, fungerer også ganske dårlig. I svarte natta er det nemlig litt vanskelig å se forskjell på gråhvit, blåhvit, brunhvit og rødhvit(aka lyselyselyserosa), for ikke å snakke om lysegult. Og når jeg sier svarte natta så mener jeg det. Gatelys? Niks, det finnes ikke. Eller jo, ett og annet helt i enden av gata har jeg sett. Men enden av gata har jo ingen hus. Og husene er praktisk talt like i utforming også, alle har garasje, to vinduer mot veien og et gjerde til bakgården(som heldigvis ikke går opp av seg selv når man er full). Veinummer driver de ikke med, de har husnummer, nok et forvirringsforsøk som funker godt. Altså er du stuck med veinavnet som seff bare står i enden av veien ut mot de større veiene, og gjerne på tre-skilt som ikke akkurat reflekterer tilgjengelig lys. Nok om det. Min framferdsel var hindret. Veldig.

I forhold til inngripen, så hendte forsåvidt ikke det, men jeg var iallefall sikker på at de var ute etter meg fra det sekund jeg satte fouten utenfor taxien, og la på sprang. La meg legge til at jeg sprang og sprang fra jeg gikk ut av taxien, til jeg fant riktig hus. Herunder fare for fysisk skade, dagen etter oppdaga jeg hvite sko som hadde blitt grønne og brune etter flere besøk i busker og hva vet vel jeg, i min søken gjennom nabolaget. At ikke anklene verket var bare flaks tror jeg. Og billys skydde jeg som en skikkelig røver, gjemte meg i de krokene jeg fant.

Faren for kontouttak var kanskje ikke så stor her, som feks en godt utstyrt bar, men hadde noen vært våkne og sett meg trampe gjennom blomsterbeddet demses hadde det vel fort blitt det. (Ikke det at jeg gjorde det skal sies)

Jeg forteller dette kun av medfølelse for andre som måtte bli utsatt for denne fella, takk meg med en øl eller noe. Har du noen fylle-feller å melde, forresten?

Datatrøbbel gitt

Mai gådd.

….

Nei faktisk, mine flere Guder, Dere som er i datamaskinen. La Deres navn holdes hemmelig. La ditt domene komme. Måtte Deres vilje skje i minnet, som på skivelageret. Gi oss i dag vår daglige epost. Forlat oss våre tastefeil, som vi og forlater våre brukerfeil. Led oss ikke over quota, men gi oss grace og graceperiod. For OS\’et er ditt, og su – og chown i Inf.

Enter.

(Og for de som måtte tro at det har rabla for meg nå, så kan det like godt hende at dere har rett i det, laptop\’en min farer med diskfeil, og nei skulle du ha sett, en fjott klarte å trekke ut strømmen på en maskin jeg har i Trondheim som da altså tok natta en gang for alle)

Innleveringstid

… og det betyr seff at jeg finner ting som feks vaskemaskiner og deres interne workings interessante, men også Personlighetstester!! Tror jeg har tatt no starwarsgreier før, men husker ikke helt:

Gjette det kunne du ikke!