Empiri viser at amerikanske boligstrøk kan klassifiseres som en fjerde kategori fylle-felle (lett fornorsking av drunk catcher). I mangel av helt klare kriterier for de forskjellige kategoriene vil jeg herved forsøke å definere hva den fjerde kategorien inenbærer:
- Substansielt hinder for framferd
- Medium fare for inngripen fra politi eller annet egnet personell
- Fare for fysisk skade på seg selv eller andre
- Fare for inngripen i konto/kontantbeholdning
Dette skiller seg egentlig bare marginalt fra femte kategori(som er den desidert verste), hvor jeg vil anta at alle kriteriene har superlativer knyttet til faren.
Noen helt klare eksempler på fylle-feller som lenka også oppgir er hull i veien, uvanlig brå svinger, greiner som henger ned over fortau, enkelte mennesker av motsatt kjønn osv.
Jeg brukte nylig en halvtime på å finne rett hus da taxien ikke klarte å sette meg av i noen lunde riktig gate på vei hjem fra byen. I ordinære boligstrøk er det nemlig _veldig_ vanlig med kun én etasje her borte har jeg forstått. Hence, den gode gamle se på antallet vinduer, eller feks gjenkjennelige objekt i stort vindu i andre etasje funker dårlig. Et annet triks, husfarge, fungerer også ganske dårlig. I svarte natta er det nemlig litt vanskelig å se forskjell på gråhvit, blåhvit, brunhvit og rødhvit(aka lyselyselyserosa), for ikke å snakke om lysegult. Og når jeg sier svarte natta så mener jeg det. Gatelys? Niks, det finnes ikke. Eller jo, ett og annet helt i enden av gata har jeg sett. Men enden av gata har jo ingen hus. Og husene er praktisk talt like i utforming også, alle har garasje, to vinduer mot veien og et gjerde til bakgården(som heldigvis ikke går opp av seg selv når man er full). Veinummer driver de ikke med, de har husnummer, nok et forvirringsforsøk som funker godt. Altså er du stuck med veinavnet som seff bare står i enden av veien ut mot de større veiene, og gjerne på tre-skilt som ikke akkurat reflekterer tilgjengelig lys. Nok om det. Min framferdsel var hindret. Veldig.
I forhold til inngripen, så hendte forsåvidt ikke det, men jeg var iallefall sikker på at de var ute etter meg fra det sekund jeg satte fouten utenfor taxien, og la på sprang. La meg legge til at jeg sprang og sprang fra jeg gikk ut av taxien, til jeg fant riktig hus. Herunder fare for fysisk skade, dagen etter oppdaga jeg hvite sko som hadde blitt grønne og brune etter flere besøk i busker og hva vet vel jeg, i min søken gjennom nabolaget. At ikke anklene verket var bare flaks tror jeg. Og billys skydde jeg som en skikkelig røver, gjemte meg i de krokene jeg fant.
Faren for kontouttak var kanskje ikke så stor her, som feks en godt utstyrt bar, men hadde noen vært våkne og sett meg trampe gjennom blomsterbeddet demses hadde det vel fort blitt det. (Ikke det at jeg gjorde det skal sies)
Jeg forteller dette kun av medfølelse for andre som måtte bli utsatt for denne fella, takk meg med en øl eller noe. Har du noen fylle-feller å melde, forresten?
Vel fyllefanger ja, har forøvrig en kontra-erfaring og har funnet ut at husnøkler har en dobbel rolle.
Den opplagte er selvfølgelig å hindre andre enn eieren (av nøklene) å åpne døra. Den mer intrikate er selvfølgelig å hjelpe eieren til å forstå at han står utenfor rett hus.
Så når man blir presentert for trivielle problemer av typen fremmed strøk, finn veien hjem. Ta frem nøklene og start et systematisk forsøk på å låse deg inn. Der døra åpner seg, der hører du hjemme.
Selvfølgelig er din faktor to direkte negativ til denne fremferden og prøver som oftest å hindre denne metoden for gjenforening av eier og hus, key-haters!
Skulle det være for tidlig på kvelden, evnt. seint på morraen, så kan faktor tre spille inn. Av en eller annen grunn finnes det også keyhaters blant andre huseiere. Hvorfor, vites ikke.