Måned: oktober 2007

Etter å ha sett Rosenborg bli overkjørt av Lillestrøm på en regntung-ish søndags kveld gikk det en eller annen rar impuls i meg, og jeg begynte å romstere i skrot og rot jeg fremdeles har hos foreldrene mine.

På fem komplett disjunkte steder fant jeg lader, batteripakke, fjernkontroll, minidisker og spiller til sistnevnte. Attpåtil lå den originale filt-posen i ei plastkasse på hybelen, så nå er lykken komplett. Snart ti år gammel men like fullt funker den.

Med et nødskrik.

Satt en disk for å prøve. Niks funk. Ta ut, blåse lett innunder lokket, prøve på nytt. Niks funk. Står bare og spinner og søker. Veit at den har funnet sangene, siden den har laga ei liste som runder på ett eller annet odde tall. Blåse en gang til. Full fres. Juhu!

Skipper gjennom og sjekker hva som er på saken. Prøver å huske titler og slikt. Der var vi kommet til siste spor ja. Eh .. he.. he. Andungen Kvakk-Kvakk ja. På slutten av disken som ellers var et eller annet soundtrack. Random/høy WTF-faktor.

Den neste disken jeg setter inn får WTF-faktoren til å gå helt av skalaen. AnanasBombe er tittelen på den første låten, og er en kort sketsj av Otto Jespersen. Etter at det som ser ut som ananas da apparently eksploderer på vei ned i magen hans kutter det rett over til en swing-låt.

Tittelen skrevet på disken burde dog ha gitt et hint.

\»Absolutt Diverse\»

Makan til usj for penga har jeg ikke opplevd før når det gjelder gulost. In fact går den for å være \»hvitost\», but I beg to differ.

Det er naturligvis snakk om First Price gulosten, eller den hvite da. Sur og jævli. Ikke engang som smørbrød funker den.

Blir vel en First for det også da, nemlig retur av _pålegg_. (Moralen: studentlivet er trauste greier, men skal du ha gulost, ikke la deg lure av lav pris, her er det bare kvalitet som teller)

Siden forrige ukes utnevnelse av Al Gore og IPCC som vinnere av Nobels fredspris for 2007 har det gått kast i kast med slag av politisk mynt på nyheten. Det republikanske USA har selvfølgelig gått av hengslene for å diskreditere Al Gore, i fare for at han i fortsettelsen skulle stille til presidentvalget der borte.

Ikke for det, filmen hans har jo fått et godt stykke kritikk, som også nevnt i mer hjemlig media, bl.a. fra en britisk trailersjåfør som til slutt, med høyesteretts hjelp, har fått satt en passende advarsel på filmen. I den høyrevridde verden er det en merkelapp om STORE, SERIØSE feil, naturligvis. Bloggere her hjemme tar også til ordet mot Gore, og forsøker på sitt forunderlige vis å harselere med utsagnene hans, som i resultat virkelig bare plasserer dem selv. Selv om fred med Klingonere ikke hadde vært å forakte.

Det blir ikke bedre av å ikke sjekke opp fakta i saken, men det lar seg jo naturligvis forme til en politisk mynt det også. Al Gore -signerte- faktisk Kyotoavtalen på vegne av USA, men dette var naturligvis bare symbolsk, da en republikansk kongress aldri ville ha ratifisert den. Enstemmig senat i mot saken vitner riktignok om mer kapitalistiske ulmer i mosen, men sånn blir det når kun pengene får prate.

At fredsprisen ikke er et spark i leggen til Bush, som Mjøs hevder, skal jeg forsåvidt ikke være særlig bastant på. Det holder ikke å hevde at fredsprisen aldri har vært det, når Berge, som komitéens leder i 2002 sa at prisen det året gikk til Carter litt som akkurat det, et spark til den sittende administrasjon. Bush har både før og etter gått kraftig imot Kyoto-avtalen, på grunn av pengene.

Men det er jo det letteste det, når motdebatanten har en god sak, spesielt en idealistisk en, bevege seg vekk fra saken.