Den impulsive trønderen i meg slo til i dag, og med Anders/andai på slep sykla jeg sørover startende sånn rett før 20 i kveld, med sykkelstativ i bagasjen på bilen. Etter å ha svimla meg opp bakkene til Heimdal bar det nedover til Klett, i forbausende lavt tempo, hellinga tatt til følge. Hyppige stopp og iPod på øret holdt motet oppe, men da man trillet ned til Lundamo var det unektelig stopp. Mørket hadde falt på, og leggene var brekkeferdige.
Så 36 kilometer og ei stor flaske vann senere søkte man opptak til Den Lokale Sykkelklubben for videre utprøving av dette nyfunn av gærenskap.
Hva skulle man gjort uten dyktige følgebilsjåfører som meg?
det værste med sånne forbanna sykelister er at følgebilene deres er noe styr i trafikken. Somler seg frem like sakte som sine bekjente på 2 hjul!
Synes synd på sykkelister jeg, over at de ikke har råd til mer enn 2 hjul. Ekkel med sånn påtrengende fattigdom rundt omkring i trafikken!
FYSJ!
Få de bort og vekk, gjør som med tiggerne, få de på fattighuset hele gjengen!
andai: syklet i fred, og aldri kommet tilbake (: