Her i forrige uke, namely torsdag, ribbet jeg den gamle(!) sykkelen min for sykkelkomputer, og på søndag ga jeg vekk restene av sykkelen til Simen, som i sin tur fant ut at et av tannhjulene manglet to av seks tagger.
Tilbake til sykkelkomputeren: Den ble sporenstreks montert på den «nye» sykkelen min, som snart er tre år gammel er det vel, og dratt med på nye oppdagelsesferder, beskrevet tidligere i denne weblogen. Dingsen var en Sigma BC400 eller noe sånt, et klenodium fra gamle dager, nærmere bestemt min tid som ungdomsskoleelev. Og det er jo riktig så lenge siden.
Men i dag ble den altså da vasket. Knust og ødelagt. Og så med _helt_ flunkende nye batterier da, hva?
Det lukter payback mot vaskemaskina her. En ting å soake, en annen å knekke plasten. Noen har bare så dårlig peil på hvor langt spøken kan dras.