Børs schmørs

Som så ikke alt for lenge siden er børs igjen så og si alt avisene prater om – med god grunn.

Det som slår meg, imidlertid, (og det var før jeg så forsida på dagens tabloidaviser) er hvor mye forskjellige krumspring og andre spesielle tiltak som blir satt i gang i «kampens hete», og hvor mye penger som rettlig sprøytes inn i hver en sprekk i den falleferdige muren. Av dette igjen forsvinner en hel masse penger i latterlig høye honorarer til diverse direktører og sjefer. Forhåpentligvis er prosessen en god del mer transparent for de som pøser ut disse pengene, men jeg er ganske bekymra for hvor mye av pengene, som til syvende og sist skal tilbakebetales av Joe Schmuck, og han andre, Ola Nordmann Skattebetaler, som går til folk og hensikter som _virkelig_ ikke fortjener det.

Nå som politikere og økonomiske administratorer over den ganske klode har slengt seg på rushet, så har ikke lenger markedsliberalistene noe å bære seg over, markedet er redda, for en stakket stund. Herlige ironien sin det, fritt marked som skulle være så hellig ei ku. Forhåpentligvis kommer det reguleringer i kjølvannet.

Kjør debatt.

13 kommentarer til «Børs schmørs»

  1. Ho hei… er vi plutselig i wordpress territorium nå. Vanskelig å diskutere noe når alle omstendigheter forandrer seg. Du ser ikke stortinget kjøre debatt mens polakkene legger nytt gulvbelegg mellom bena deres!

    Apropos høye honorarer så er det bla. en av tingene som reguleres i den amerikanske redningspakken. Lederlønninger i de nasjonaliserte bedriftene blir nogle begrenset.

    Apropos frimarked, så er det bare USA som trumfer det kortet. Vi andre har da nasjonalisert bedrifter i årevis. Forskjellen er bare at de fleste andre velger å ta bedrifter som ikke holder på å gå dukken (vel bortsett fra Stor-Britannia, de er litt både óg).

  2. Prøver du å si at det lå linoleum på uinnerlinættn før dagens migrasjon?

    Jeg hørte på radioen i dag at Høire ikke liker markedsliberalisme, ihvertfall ikke Røe-Isaksen. Kanskje ikke noe sjokk at de vil distansere seg fra idéer som har skapt såpass mye faen, men _snakk_ om å rømme fra sine idealer kvikt.

  3. Her på berget er det vel ikke akkurat snakk om noen finanskrise, (ennå [1]).

    Den "store norske" redningspakken er vel basert relativt utelukkende på statsobligasjoner (som jeg forstår det, dog innholdet i pakken har blitt litt overskygget av noe DnB vs. Jens Stoltenberg opplegg).

    Til tross for at økonomi visstnok ikke er et zero-sum game (det er vel i prinsippet et negative sum game) så forsvinner jo ikke pengene selv om de pøses ut. Før eller siden så drypper det på klokkeren også. Disse storkara er vel ikke kjent for å putte pengene i banken og la de være der…

    [1] – dekker alle basene her, slik at dette tåler lys etter at vi kræsjer tilbake til steinalderen. Da sammenligner jeg med USA, her har ingen banker gått konkurs ennå.

  4. har heller ikke, forøvrig, bestemt meg for om jeg synes Røe-Isaksen er et kjøtthode, eller ikke.

    Får heller komme tilbake til det faktum…

  5. Den norske Økonomiboblen har medført at noen ellers triste økonomer og tidligere svært så ukjente børs-mennesker kost seg som en konge i et par år med mer eller mindre semi-faste spalter i media. Det har sågar vært rom for at den gjengse mannen i gata har fått øynene opp for å la Oslo Børs’ utvikling påvirke hans daglige sinnsstemning. Akk, hvilke tider. Glade dager på børsoppgang, triste dager på børsnedgang.

    Her hjemme i den Trønderske Hovedstad har vi egentlig et bittelite miljø for denne type ting, likevel har såvel jeg, som så mange andre, fått møte ‘Børshverdagen’ på en ny og spennende måte. Å prate ‘Børs’ er blitt like stuerent som været når man er på kundebesøk, også i IT-bransjen. Følgende er en typisk Børs-dialog:
    – Ja, du har vel kanskje trukket ut pengene i tide du?
    – Jeg nei? Sparer bare litt i noen fond jeg, takk og pris at jeg ikke har noe inne i aksjer akkurat nå.
    – Ah, en av de du også ja, jo.. jeg har vel kanskje et par kroner i noen lange aksjer, sånn som STL (Dette er børs-‘tickeren’ for StatoilHydro for dere uinvidde) og YAR (Stort sjokk: Dette er YARA International, aka Hydros landbruksdivisjon-spinnoff). De skal få stå til jeg blir noen år eldre. Gode tider senere vet du.
    – Ja, det er gjerne slik. Jeg kjenner forresten en megler.. ..

    ..og slik går passiaren videre med full tyngde til man velger å bryte av med den utrolig lett beregnelige ‘o-så-viktige’ kundetelefonen som ‘plutselig’ bestemmer seg for å ringe (slo av lydløs med hånda i lomma did we now??!1).
    – Good times!

    Har DU en børs-historie å dele? Delta i debatten HER* (oh noes, jeg har lest ‘poften.no for mye..)

    (* Siden jeg er tilhenger av ‘tidlig varsling’ til de som måtte ha behov for det ser jeg egentlig ikke noe behov i å kommentere byttet av innholdssystem noe videre.)

  6. Hva er den vanlige lønningsprosenten i banknæringa da?

    Ti prosent høres ikke crazy ut, men det høres litt utaktisk ut i disse dager 🙂

  7. Lurer på hvor mye av den norske finanspakken som går til lønninger til ledelsen i banker jeg 🙂

  8. Det er vel strengt tatt … ingenting. Redningspakka i Noreg fikk vel til slutt en litt annen struktur enn i eksempelvis USA, slik at det kun er DnB NOR som til syvende og sist får _penger_ (så lenge det varer) ut av dette, mer enn verktøyet til å fortsette drifta.

  9. Var vel noe sånn som 40 småbanker som hadde fått ta del i F-lånene fra NB sist jeg sjekke da, Bach, og de lånene er gitt med gunstige vilkår slik at man på sett og vis kan si at disse bankene tjener penger fordi de slipper å låne til langt dårligere vilkår ute i den store verden. Litt sånn som da jeg selv hadde lån i ‘PappaBanken’, Utrolig bra rente-betingelser i PB, 0% i 4 år, og så var lånet innfridd gitt!

  10. Slik som de potensielt kan tjene penger på alt de gjør. Imidlertid er det litt vanskelig å låne penger av pappa når han ikke har penger selv, da må man til the Grand Old Man.

    Selv om F-lånene er gunstig rent finansielt, er de knapt mer enn et verktøy for å få igang økonomien ved å gi den likviditet (som heller ikke den store verden er i stand til eller interessert i å gi). Målet på sikt er naturligvis at bankene skal overleve og tjene penger, men det skal ikke nødvendigvis gå av statskassa.

    Og det er noe ganske annet enn å ta over bankene og ta fallet for dem, skjønner?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.