Forfatter: Andreas

Defcon 3

Det er mye i veien som er farlig. Elementer man ikke må overse, eksempelvis høl i veien og fortauskanter, andre en ikke rår over slik som dagslysets velbefinnende. Været spiller naturligvis en rolle, tørr asfalt har helt andre egenskaper enn blaut snø, og is med vann på er rett og slett livsfarlig. En annen ting er det generelle bildet,  hvor god infrastrukturen er i området og hvor agressive er traffikantene er. Sistnevnte igjen påvirkes gjerne av hvor ofte trafikkbildet har vært oppe i massemedia i det siste. Kanskje too soon, men også hvor mange ulykker det har vært med syklister innblandet den siste tiden.

Min påstand er at dette på et sykt vis til dels henger sammen. Jeg må derfor lansere konseptet med trusselnivå for sykling.

DEFCON 3

Jeg innser at DEFCON ikke er en helt passende beskrivelse, siden det er opptatt og alt det der, men for visse deler av analogien er den overlegen. Tidvis handler det å sykle i trafikken like mye om være klar til kamp som å holde seg på beina. For tiden ser en is med snø av tørreste sort oppå som en slår gjennom her og der. Det begynner riktignok å bli lysere, men inntil for kort tid siden var det bekmørkt fram til 9 og alltid mørkt når en skulle hjem. Dette bidrar naturligvis til å holde trusselnivået høyt, ettersom sikten reduseres av mørket. Det begynner å bli en stund siden siste alvorlige uhell i omegn, men ikke lang tid i forhold til hvor alvorlig noen av disse ulykkene har vært. Sist i media er vel boten gitt til en kvinnelig syklist som ikke gikk av sykkelen under kryssing av gangfelt.

Discuss.

Lydbøker

Etter at min kjære Daddy-Cool ordnet med en HTC Hero til meg i julegave har livet i de noe kjedelige øyeblikk fortonet seg en smule annerledes. Den er utmerket til å spille lydbøker, tilogfrajobbogoveralt(også kjent som kjedsomheten), spesielt hvor en må vente. Jeg ser på gåing som venting, siden en ikke får syslet med allverdens annet mens en går. Siden HTC-medieavspilleren er innebygd i den låste skjermen er den er tilgjengelig hele tiden (men ikke går av unødvendig). Gode ting. Til nå har jeg vært gjennom tre bøker om herr Blomquist, og har igjen mesteparten av den tredje boka til Orson Scott Card, «Xenocide». Det innebærer at jeg også har vært gjennom «Ender’s Game» og «Speaker for the Dead». Observasjonene så langt er:

  1. Sti[e]g Larsson har skrevet en våt journalistdrøm over tre bind, selvforherligende og ekkel, men faen så underholdende
  2. Card sine er i min mening bedre litteratur hva oppbygning og virkemidler angår, men (spesielt den første boka) inneholder dessverre alt for mange referanser til hendelser i egen samtid og nyere historie

Sistnevnte har jeg vel allerede hørt at forfatteren selv i en eller annen sammenheng hadde forsøkt å fikse på selv…

Blir på en måte optimering med dette å gjøre noe i ventetid, det kan en like.

I tillegg har jeg fått klemt inn å lese en bok-bok også, oppfølgeren til «The Shadow of the Wind», nemlig «The Angel’s Game», av Carlos Ruiz Zafón. Selv den ulærde klarer å trekke en strek mellom to punkter, og enn så fengende bøkene hans er, var vendingene mer forutsigbare i denne andreboka.

Årets-liste 2009

  • Årets overraskelse: Nobelpris til Obama
  • Årets career-move: MJ (too soon?)
  • Årets begivenhet: Gåte @ UKA
  • Årets plate: Junior, Röyksopp
  • Årets bok: XKCD-boka
  • Årets stora paketet: To uker på Santorini, Hellas
  • Årets luringer: Ragnar & Marianne (som allerede hadde vært gift i åtte og en halv måned da «bryllupet» skulle starte i kirka)
  • Årets seineste: Proceedings fra PARA08 (på andre året)
  • Årets fremdeles manglende førerkort: Anders
  • Årets kvikkeste: Usain Bolt (2nd year)
  • Årets gløggeste: Magnus Carlsen (2nd year)
  • Årets graving: Ragnar og Andreas
  • Årets drøyeste sykkeltur: Jotunheimen Rundt (3 fjelloverganger og 4609 meter stigning)
  • Årets rakættfart: Styrkeprøven på under 16
  • Årets drøyeste motbakke: Romme sur Cluses, med  penicillin i kroppen og tempo(og da ikke klatre)-kassett på bakhjulet
  • Årets fineste topp(og runner-up til drøyeste bakke): Mont Ventoux (bra stemning)
  • Årets galeste: Asbjørn, som like godt syklet to sider av Mont Ventoux på samme dag
  • Årets dyreste: Leie bobil i Frankrike under Tour de France
  • Årets utflytter: Jostein, som har brutt sammen for overmakta og flytta til sentrale og urbane Kolvereid
  • Årets treigeste: går også til Jostein, som ennå ikke har klart å chippe inn i spleiseprosjektet which is «midicl»
  • Årets mest vanvittige tidsfordriv: Bergensbanen @ NRK (dette er hvorfor jeg betaler lisens)
  • Årets blåmerke: Trine, som bevegde seg i liggende stilling ned trappa fra 2. etg på Tavern
  • Årets dårligst planlagte: Lartout Vågsli
  • Årets kjipeste tur: 6,5 timer busstur til indre gokk (Vågsli), avstigning 04:02 på høyre side
  • Årets Onkel Omreisende Mac: Magnus på vei rundt jorda, til oss alles store misunnelse
  • Årets treningsnarkoman: Lars
  • Årets hjemmegroddprosjekt: Turan, i regi av Tor
  • Årets beklagelige: at stuff som X-factor faktisk har seere
  • Årets mer beklagelige: at det bor en slik seer i min leilighet
  • Årets mest beklagelige: at sistnevnte program ikke blir tatt av lufta tross sviktende seertall
  • Årets ende-ender/sykkelkløning: Anders sitt fall under Udduvollsbrua i april
  • Årets synger-på-siste-verset: Golfen, hvis vifte ga seg ca synkront med temperaturen i høst, som førte til alle sorter andre plager med den
  • Årets systematiske-til-grensen-av-det-utrolige: Trine om interiør og inventar
  • Årets fjelltur: Anders på Mont Ventoux
  • Årets film: District 9 (mistenker Avatar kvalifiserer for denne prisen, men har ikke fått sett den selv just yet)
  • Årets tv-serie: Mad Men
  • Årets quote: «Don’t hold your breath», Vladimir Putin på spørsmål om han har planer om å gå av snart
  • Årets vedlikeholds-failtrain: 404 som bare tok to-tre måneder å få skikk på
  • Årets mest usmakelige avisoppslag: «SE hvor syk han er»
  • Årets hva-i-alle-dager-er-dette-godt-for-anyways: Google Wave
  • Årets uteværende: Kjersti, i åpenbart isolat på bygda
  • Årets dings: HTC Hero \o/ (thanks D.C.)
  • Årets minst brennbare politiske sak(apparently): Datalagringsdirektivet (selv ikke in-house-geeksa gidder kommentere her på haugen, og skal en tro valget rett er det den gjeldende oppfatningen generelt)

Ingen pris til:

Årets utdrikningslag: (to stykk utdrikningslag planlagt mens og til datoer undertegnede ikke var i landet)

Sommeren 2009

på oppsummeringsform. Ha’kke skrevet stort her på ei stønn, ser jeg.

  • Ganske nøyaktig 0 bad i ferskvann i sommer, som må være ny rekord.
  • Det ble 15:58 på Styrkeprøven 09, så da slo vi målet vårt med ett minutt, etter et krafttak på slutten. Heldig med været og ingen seriøse uhell, samt null punkteringer hjalp vel på.
  • To uker etter hektet jeg meg på en gæren svenske, Pär, med friske mål til Sogndal for å sykle en tur rundt Jotunheimen, hvilket ble fullført på omlag syttenogenhalv time, som ikke er så galt for tre fjelloverganger, litt over fire og et halvt tusen høydemeter og firehundreogtredve kilometer. Litt mer data om turen finnes på turan.
  • Noen uker etter det bar det til Frankrike og Tour de France, med Anders, Magnus, Eirik og Asbjørn. Ei uke i dobil med svette karer, helt frivillig. Hjelper på å ha fått oppleve livet rundt Touren, det var temmelig spesielt å være der. Tok med sykkel og trillet såvidt opp et par av kneikene.
  • Og så, etter en heseblesende tur fra Lyon til flyplassen i Geneve ble det to herlige uker med Trine på øya Santorini, i Hellas.

Etter dét slutta vel sommeren ganske brått. Ble ihvertfall ikke noe ferskvannsbading utav bryllupsfesten til Line og Christian. Ikke utav bryllupet i helga heller, men det var kanskje like greit.

Felles for alle er at bilder er «pending», og vi snakker vel fort november før jeg har noe av det klart. Har printa ut noen blekkpatroner worth of bilder som henger på veggen hjemme riktignok, så det er bare å svinge innom for å glane.

Datalagringsdirektivet

Mye veldig fornuftig, og mindre fornuftig, er sagt i forhold til EUs datalagringsdirektiv som er på vei inn over landegrensene våre. Mitt tilskudd til denne debatten går i gata til en artikkel i Time her nylig, hvis artikkel jeg ikke klarer å finne lenke til i farten. Den pekte på det faktum at et tilsynelatende demkorati som Storbritannia faktisk over tid har beveget seg til å bli overvåkningsstater, og for alt vi vet med viten og vilje. Verken ved valg eller store demonstrasjoner har befolkningen der borte vist noen overdreven motstand mot Storebror.

I litt nærere trakter vil to av tre regjeringsparti ikke ha dette datalagringsdirektivet, men det til tross blir det vel skuflet inn mens vi ikke ser på. Den norske befolkninga viste klart og tydelig ved siste valg at personvern er en ikke-sak, og at det istedet er lommeboka til enhver tid som styrer. Kortsiktig og greitt. At man går fra prinsippet med å arbeide etter mistanke, til å mistenke alle og sortere ut de skyldige kommer ikke for folk som noen «big deal», høres det ut som.

Jeg finner det ironisk at mange av de åpne demokratiene i superfart tar kurs mot overvåkningssamfunn, og at det åpenbart er helt greit for det store og det hele av befolkningen, med unntak av noen stakkars få med nusselige små tinnfoliehatter. Og nå straks får vi vel en dom her på berget som sier at Telenor (og de andre ISPene) skal inn og bla i datastrømmen til hver og enkelt av oss for å avgjøre om det vi driver med er i henhold til musikk- og filmindustriens idealer. Med det på plass er det vel bare snakk om detaljforskjeller før vi kan sørge for at alle i det langstrakte land holder seg på rett side av den politiske skillelinjen mellom rett og galt også.

Det er forbausende, kort og enkelt, hvor historeløse det går an å bli. Men det er tydeligvis helt greit.