Forfatter: Andreas

Snikende mistanke

Det følgende er en samling snikende mistanker, ting jeg fått forsterket tro på eller, fått bekreftet en oppfatning av, i det siste:

  • at linerler kan luftakrobatikk
  • at jeg er en værsjuk sosekopp
  • at Cake har tøffe sangtekster
  • at tragedien rammer helst fyrtårnene i sin generasjon, så det er ingen grunn til å prøve hardere
  • at arbeidsmarkedet er helt brukbart for tiden (:
  • at å sitte inne i hele sommer kommer til å gjøre vondt
  • at rot sækk, drible vækk, fotball’n deinn e roind (RBK rykker ned i år)
  • at siste melding kan skaffe meg trøbbel
  • at nå ble dette litt vel registrerer-spalte
  • at who cares

With a heavy load and a long journey

Jeg har jo aldri latt meg hisse opp over politikk og spesielt ikke internasjonal sådan.

Sist i rekka er Kina, og dens officials som nylig møtte opp til såkalt nettprat på Aftenposten sine nettsider (all kudos til henne for det i seg selv). Utsagn som «We welcome fair and unbiased press coverage» og «You can be rest assured that China will continue to stick to the road of democracy and rule of law. I am optimistic and confident» gir all grunn til å tro at ting kommer til å bedre seg… ellerno.

Samtidig, i Beijing, sitter OL-arrangørene og hevder at ild-stafetten ikke møter motstand, at folk langs ruten er utelukkende entusiastiske og positive, og at the sucess of the olympic torch is unstoppable.

Når argumenteringa er på samme nivå som Komiske Ali blir det … tja .. flaut? Fortjener de en following de også? Jeg er ikke helt sikker.

Det blir ihvertfall spennende å se hvilken vending dette tar, for jeg er ganske sikker på at det ikke er det siste bråket i forhold til dette før og under OL.

Mr. Nice Guy

Våknet i morrest til nyheter(ze tekst-tv, så reportasjegreie på nrk2) om at

FN’s SIKKERHETSRÅD FORDØMMER IKKE PALESTINSK ANGREP

og måtte lese et par ganger før jeg så «ikke»‘n inni der, og måtte gjespe tre ganger og ta to baklengs salto før omløpet i hodet var såpass at jeg kobla hvorfor dette ikke var non-news. 6 israelske elever/studenter på religiøs skole døde i et angrep fra en utkledd palestiner, som en helt ny palestinsk gruppe har tatt ansvaret for. Libya sitter for tiden i sikkerhetsrådet i FN og blokket det hele, med henvisninger til at ingen har fordømt de israelske angrepene som har kostet 120 palestinere livet den siste uka.

Fair enough, tenker jeg – får litt liv i den gården også, sikkerhetsrådet altså.

Så kommer den israelske ambassadøren til mikrofonen, og sier at jaja, sånn går det når man har terrorister i sikkerhetsrådet.

Og alt jeg klarer å tenke på er denne stripa som dukket opp for noen uker siden:
No more Mr. Nice Guy