Jeg har jo aldri latt meg hisse opp over politikk og spesielt ikke internasjonal sådan.
Sist i rekka er Kina, og dens officials som nylig møtte opp til såkalt nettprat på Aftenposten sine nettsider (all kudos til henne for det i seg selv). Utsagn som «We welcome fair and unbiased press coverage» og «You can be rest assured that China will continue to stick to the road of democracy and rule of law. I am optimistic and confident» gir all grunn til å tro at ting kommer til å bedre seg… ellerno.
Samtidig, i Beijing, sitter OL-arrangørene og hevder at ild-stafetten ikke møter motstand, at folk langs ruten er utelukkende entusiastiske og positive, og at the sucess of the olympic torch is unstoppable.
Når argumenteringa er på samme nivå som Komiske Ali blir det … tja .. flaut? Fortjener de en following de også? Jeg er ikke helt sikker.
Det blir ihvertfall spennende å se hvilken vending dette tar, for jeg er ganske sikker på at det ikke er det siste bråket i forhold til dette før og under OL.
litt som nevnt tidligere så kan jeg se for meg at Kinas delegat til Norge er litt som Pentagons delegat til Sumpleiren, Amos Halvspenn.
Utsendt og glemt. Hvor stort er ikke byråkratiet i et land med en milliard innbyggere og hvor langt unna makta er ikke en ambassadør til Norge?
Tipper hun er, som Celin Dion sier, "Always the last to know".
nå er det noen som mista guttekort for en åpenbart femi referanse. men det til side.
kina har drevet med slike uttalelser i lengre tid nå, så det er ikke noe nytt fra den fronten. men hva kan man forvente av et land som kun krever at man møter opp med et navneskjema og et bilde av hver av de innvolverte for å bli gift. det hele går på under 1 minutt. så fremt man har møtt opp på rett kontor…det var min kina-historie for dagen i dag.
Hehe, så dere drar ikke til Kina for å bli gift altså? <: